Avansert søk

286 treff

Nynorskordboka 286 oppslagsord

hard

adjektiv

Opphav

norrønt harðr

Tyding og bruk

  1. om stoff eller lekam: som ikkje så lett gjev etter for trykk;
    fast, tett, stiv, uelastisk;
    til skilnad frå blaut (2) og mjuk (1)
    Døme
    • hard som stein;
    • hardt metall;
    • hardt brød;
    • fjellbjørka er hard i veden;
    • ei hard seng;
    • ha hard avføring;
    • ein hard knute;
    • du treng eit hardare materiale
  2. kraftig, intens, vanskeleg, slitsam
    Døme
    • eit hardt slag;
    • eit hardt åtak;
    • bli sett på ei hard prøve;
    • det er hard konkurranse om plassane;
    • oppussing er hardt arbeid;
    • få ein hard medfart;
    • harde tak
    • brukt som adverb
      • arbeide hardt;
      • støyte staven hardt mot golvet;
      • nordkysten er hardast ramma av stormen
  3. som ikkje tek omsyn til eller gjev etter for andre;
    streng, urokkeleg, stri, uvenleg
    Døme
    • ha eit hardt sinn;
    • motta hard kritikk;
    • han var hard med barna
    • brukt som adverb
      • le hardt og hånleg
  4. som i lita grad viser eller let seg påverke av kjensler;
    som toler mykje
    Døme
    • vere hard i hugen;
    • ei hard dame
  5. om kår, tilstand og liknande: tung, tøff, utfordrande
    Døme
    • harde kår;
    • ein hard lagnad;
    • harde vilkår;
    • det vart ein hard vinter
    • brukt som adverb
      • bli hardt prøvd;
      • vere hardt medteken av sjukdom;
      • sitje hardt i det
  6. som tydeleg bryt med ein annan tilstand;
    skarp
    Døme
    • ein hard sving;
    • dei nye retningslinjene står i hard kontrast til dei gamle

Faste uttrykk

  • den harde kjernen
    dei mest sentrale personane i lag, parti eller liknande
  • ei hard nøtt å knekkje
    ei vanskeleg oppgåve
  • gjere seg hard
    (førebu seg på å) stå imot noko farleg, vanskeleg eller ubehageleg
  • gå hardt for seg
    gå føre seg på ein hardhendt måte
  • gå hardt ut
    kome med sterk kritikk
    • dei gjekk hardt ut etter etter å ha sett seg leie på vedtaket;
    • partiet gjekk hardt ut mot forslaget
  • halde hardt
    vere vanskeleg;
    lykkast berre så vidt
    • det skal halde hardt å bli ferdig før fristen
  • hard valuta
    1. sterkt etterspurd valuta
    2. noko som er ettertrakta
      • brennevin var hard valuta under krigen
  • harde bod
    vanskelege tilhøve
    • der var harde bod i trettiåra
  • harde konsonantar
    ustemde konsonantar;
    til skilnad frå blaute konsonantar
    • p, t og k er harde konsonantar
  • harde trafikantar
    bilistar;
    til skilnad frå mjuke trafikantar
  • hardt vatn
    kalkhaldig vatn
  • i hardt vêr
    i vanskar på grunn av press, åtak eller liknande
    • oppdrettsnæringa er i hardt vêr;
    • ho har vore i hardt vêr etter publiseringa på Facebook
  • med hard hand
    på ein brutal måte
    • uvedkomande vart jaga bort med hard hand
  • på/for harde livet
    så fort eller mykje ein kan;
    alt ein orkar;
    av all makt
    • dei trente på harde livet før konkurransen;
    • vi jobbar for harde livet
  • setje hardt mot hardt
    svare på åtak eller liknande med like harde middel som motstandaren;
    gje att med same mynt
  • ta hardt i

sleim

adjektiv

Opphav

truleg fornorsking av III slem

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein sleim fyr
  2. Døme
    • ein sleim stein å få bort
  3. lettnæm

hogge

hogga

verb

Opphav

norrønt hǫggva

Tyding og bruk

  1. svinge eller slå ein skarp reiskap mot eller inn i noko eller nokon
    Døme
    • hogge eit tre;
    • ho hogg øksa i stabben;
    • hogge ved;
    • hogge med sverd;
    • eg har hogge av ein finger;
    • pass på så du ikkje høgg deg i foten;
    • vi må hogge hol på isen;
    • hogge i stein med ein meisel;
    • snikkaren høgg til eit emne
  2. Døme
    • høna hogg etter meg;
    • hogge tennene i kjøtet;
    • hogge kloa i noko;
    • ho hogg tak i han
  3. om fartøy: stampe (2, 4), stange
    Døme
    • skipet hogg mot grunnen;
    • båten hogg i den grove sjøen

Faste uttrykk

  • hogge i
    tale hardt og brått
    • han hogg i så vi hoppa i stolane
  • hogge opp
    ta sund (skip, bilar) for å bruke materialet på nytt
  • hogge ut
    tynne ut (skog)
    • hogge ut eit skogsfelt

vege 2

vega

verb
kløyvd infinitiv: vega

Opphav

norrønt vega

Tyding og bruk

  1. fastsetje, finne ut vekta av
    Døme
    • helsesystera veg og måler høgda på alle skulebarna;
    • vege slaktet;
    • vege seg;
    • vege opp 5 kg poteter
    • i overført tyding:
      • vege fleire omsyn mot kvarandre
  2. ha ei viss vekt, tyngd
    Døme
    • pakka veg 2 kg;
    • vege over 70 kg
      • hennar meining veg tungt;
      • alle føremonene veg opp denne ulempa
  3. lyfte, heve med våg (1, 1)
    Døme
    • vege opp ein stein
  4. liggje ustøtt
    Døme
    • stokken ligg og veg

Faste uttrykk

  • bli vegen og funnen for lett
    bli vurdert og avvist
  • vege orda sine
    tenkje seg godt om før ein seier noko

sove

sova

verb
kløyvd infinitiv: sova

Opphav

norrønt sofa

Tyding og bruk

  1. liggje i ein medvitslaus kviletilstand;
    liggje i søvn;
    motsett vake (1
    Døme
    • vi sov lenge i dag;
    • har du ikkje sove i natt?
    • ungane sit og søv i baksetet;
    • eg fekk ikkje sove i går;
    • sov godt!
  2. vere dorsk eller sløv;
    følgje dårleg med
    Døme
    • sitje og sove i timane
  3. ikkje vere i bruk
    Døme
    • lova har sove sidan 1930
  4. dovne bort
    Døme
    • armen min søv

Faste uttrykk

  • ikkje kome sovande til noko
    ikkje greie utan hardt arbeid
  • sove bort
    sløse bort eller gå tapt ved soving
    • sove bort sommarnatta
  • sove på
    tenkje over noko
  • sove som ein stein
    sove tungt
    • i natt kjem eg til å sove som ein stein
  • sove ut
    kvile og styrkje seg med soving
  • sove ut rusen
    bli edru

støtte 2

støtta

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. halde oppe, oppreist eller på plass;
    Døme
    • ho støtta seg på olbogen;
    • taket er støtta av søyler
  2. lene mot noko stabilt;
    Døme
    • han støttar hovudet i handa;
    • ho støtta seg mot ein stein
  3. slutte seg til eller vere samd i;
    gje tilslutning til;
    Døme
    • dei støtta streiken;
    • alle støttar forslaget

Faste uttrykk

  • støtte opp om
    gje støtte til;
    gje tilslutning til;
    stø opp om
    • takk til alle som har støtta opp om prosjektet;
    • støtte opp om saka
  • støtte seg
    lene (2 seg mot noko stabilt;
    kvile mot;
    stø seg
    • støtte seg til rekkverket;
    • ho støtta seg til sjukepleiaren
  • støtte seg til
    1. finne hjelp i;
      stø seg til (1)
      • han støtta seg til vener og familie;
      • støtte seg til notata
    2. bygge på som grunnlag for meining, syn eller liknande;
      stø seg til (2)
      • dei støttar seg på ny teknologi
  • tre støttande til
    hjelpe til
    • barna tredde støttande til då mora vart sjuk

stø 4

verb

Opphav

norrønt stǿða

Tyding og bruk

  1. halde oppe, oppreist eller på plass;
    Døme
    • stø nokon over golvet;
    • ho vart sjuk, så dei måtte stø henne til senga;
    • elevane stør seg på olbogen;
    • han stødde bestefaren opp trappa;
    • hesa vart stødd med skorder
  2. lene (2 mot noko stabilt;
    Døme
    • stø hovudet i hendene;
    • stø ryggen mot ein stein;
    • stø seg på rekkverket;
    • stø seg til noko for å gå trygt
  3. slutte seg til eller vere samd i;
    Døme
    • stø streiken;
    • stø ei god sak;
    • stø eit framlegg

Faste uttrykk

  • stø opp om
    gje støtte til;
    gje tilslutning til;
    støtte opp om
    • partiet vil stø opp om denne satsinga
  • stø seg
    lene (2 seg mot noko stabilt;
    kvile mot;
    støtte seg
    • stø seg mot rekkverket;
    • han stødde seg til stokken
  • stø seg til
    1. finne hjelp i;
      støtte seg til (1)
      • han stødde seg til vener og familie;
      • eg stør meg til notata
    2. byggje på som grunnlag for meining, syn eller liknande;
      støtte seg til (2)
      • stø seg til den nyaste forskinga;
      • eg stødde meg til kunnskapen din

steintrykk

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør trykk (3

Tyding og bruk

  1. flattrykkmetode til å mangfalde bilete ved hjelp av stein- eller metallplater;
  2. grafisk bilete framstilt med steintrykk (1);

flattrykk

substantiv inkjekjønn

Opphav

av flat (2 og trykk (3

Tyding og bruk

grafisk metode for å trykkje bilete frå ei plate eller ein stein som er utan forhøgningar eller fordjupingar, brukt mellom anna i litografi (1 og offset;
til skilnad frå djuptrykk og høgtrykk (3)

steinhogge

steinhogga

verb

Tyding og bruk

  1. gjere ei øks, ein ljå eller liknande ukvass med at reiskapen treffer mot ein stein
    Døme
    • steinhogge øka;
    • slåttekaren banna stygt da han steinhogg ljåen
  2. i overført tyding: gjere ei feilvurdering;
    mislykkast
    Døme
    • ho steinhogg da ho skulle overtale styret