Avansert søk

66 treff

Nynorskordboka 66 oppslagsord

vekk

adverb

Opphav

frå lågtysk; jamfør norrønt á veg ‘på veg’

Tyding og bruk

  1. i retning bort frå;
    til ein stad lenger unna;
    Døme
    • kom deg vekk!
    • få vekk bilane frå bustadområda;
    • drøyme seg vekk
  2. ikkje til stades;
    ute av syne;
    Døme
    • boka kom vekk under flytting;
    • pengane er vekk!
    • vere vekk frå arbeidet
  3. brukt for å uttrykkje at noko skjer uhemma, villig og ofte ivrig
    Døme
    • snakk vekk!

Faste uttrykk

  • borte vekk
    sporlaust forsvunnen
    • tjuvegodset er borte vekk
  • fort vekk
    rett som det er, ofte
  • stadig vekk
    1. jamleg, ofte
      • ho er stadig vekk å høyre på radioen;
      • det kjem nye produkt i handelen stadig vekk
    2. framleis, enno
      • eg hengde ut kleda i går kveld, og dei heng der stadig vekk

laus

adjektiv

Opphav

norrønt lauss; same opphav som tysk los

Tyding og bruk

  1. som ikkje er bunden eller festa til noko;
    som har losna eller kan løysast lett
    Døme
    • rive seg laus;
    • hunden er laus;
    • ein sofa med lause puter;
    • sjuåringen har fleire lause tenner;
    • sleppe laus hestane
    • brukt som adverb:
      • ha håret laust;
      • latteren sit laust
  2. som ikkje er samla til eit heile;
    i enkelte delar
    Døme
    • lause delar av huset kan ramle ned;
    • skrive ned ord og uttrykk på lause lappar
  3. som ikkje er fast oppbygd, ikkje kompakt eller tett;
    porøs, grisen, lite solid
    Døme
    • ein laus knute;
    • laus grus;
    • ein laus deig;
    • eit laust handtrykk
    • brukt som adverb:
      • eit laust vove stoff
  4. som ikkje er grundig;
    upåliteleg
    Døme
    • eit laust overslag;
    • laust snakk;
    • lause rykte;
    • ei lausare tilknyting
  5. utan forpliktingar
    Døme
    • vere laus og ledig;
    • eit laust kjærleiksforhold
  6. Døme
    • det gjekk på helsa laus

Faste uttrykk

  • bere laus/laust
    byrje
    • no ber det laus/laust med uvêr
  • brake laus/laust
    1. ta til med dundrande lyd
      • applausen braka laus/laust;
      • uvêret braka laus/laust
    2. ta til med futt og fart
      • turistsesongen brakar laus/laust om ein månad
  • bryte laus/laust
    begynne brått og veldig
    • uvêret braut laus/laust
  • gyve laus på
    1. ta fatt på
    2. gjere åtak på nokon
  • gå laus på
    1. gjere åtak på
      • dei gjekk laus på ein parkert bil
    2. byrje med;
      ta fatt på
      • skal vi gå laus på oppgåva?
  • ha ein skrue laus
    vere litt skrullete
  • i laus vekt
    om vare: som ikkje er pakka og vegen på førehand
    • selje grønsaker i laus vekt;
    • prisen på matpoteter i laus vekt
  • i lause lufta
    1. fritt ut i lufta
      • ho såg ut i lause lufta;
      • han slo i lause lufta med paraplyen
    2. utan tilknyting til noko
      • påstandane heng i lause lusfta
  • laus i fisken
    veik, slapp
  • laus i snippen
    uhøgtideleg, laussleppt
    • han var morosam og høveleg laus i snippen
  • lause fuglar
    personar som har falle utanfor i samfunnet og som ikkje har nokon plass å bu
    • bygget er ein tilhaldsstad for byens lause fuglar
  • laust og fast
    likt og ulikt
    • snakke om laust og fast
  • slå seg laus
    retteleg more seg

søgje

søgja

verb

Opphav

samanheng med gammalengelsk swegan ‘ljome’

Tyding og bruk

  1. om vind og sjø: suse (1), tyte (2, 1)
  2. høyrast som ei mumling eller utydeleg snakk av mange
  3. snakke (høgmælt og lenge)

snakke

snakka

verb

Opphav

av lågtysk snacken, opphavleg lydord

Tyding og bruk

  1. prate, samtale;
    jamfør snakkast
    Døme
    • snakke med kvarandre;
    • vi har ikkje snakka saman på lenge;
    • eg snakkar på vegner av fleire;
    • det er ikkje noko å snakke om;
    • vi snakkar om alvorlege hendingar;
    • har du snakka med faren din i dag?
  2. skravle
    Døme
    • snakke i eit køyr;
    • snakke seg frå noko;
    • ho snakka uavbrote om barndomen sin
  3. bruke taleevna si
    Døme
    • barnet kunne ikkje snakka enno;
    • snakke russisk;
    • snakk høgare!
  4. drøfte
    Døme
    • snakke forretningar
  5. sladre
    Døme
    • dei snakkar om henne over heile byen
  6. brukt i utrop om noko mektig
    Døme
    • snakk om flaks!
    • du snakkar om flott resultat!

Faste uttrykk

  • snakke bort
    leggje lita vekt på (ei sak eller eit emne)
    • ikkje snakk bort det barnet seier!
  • snakke etter munnen
    jatte med
  • snakke for seg
    argumentere for saka si
    • seljarane er gode til å snakke for seg
  • snakke forbi kvarandre
    ikkje forstå kvarandre fordi dei snakkar frå ulike utgangspunkt
  • snakke frampå om
    ymte om, byrje å snakke om, nemne
  • snakke nokon rundt
    overtyde, overtale eller narre nokon ved hjelp av snakk;
    rundsnakke
  • snakke nokon til rette/rettes
    snakke nokon til fornuft;
    irettesetje
  • snakke over seg
    tale i ørska
  • snakke til
    1. vende seg til
      • politikaren snakkar til heile landet
    2. irettesetje
      • det nytta ikkje å snakke til bråkmakarane
  • snakke ut
    seie noko som ligg ein på hjartet
    • dei snakka ut om det dei hadde opplevd

få syn for segn

Tyding og bruk

sjølv få sjå noko ein berre har høyrt snakk om;
Sjå: segn, syn

syn

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt sýn

Tyding og bruk

  1. evne til å sjå;
    Døme
    • han har godt syn;
    • ho har teke til å dimmast på synet
  2. det å sjå;
    Døme
    • eg vart svolten berre ved synet av kaka
  3. noko som ein ser
    Døme
    • det var eit trist syn;
    • det var eit syn eg seint vil gløyme
  4. noko uvanleg eller merkeleg å sjå
    Døme
    • han var litt av eit syn i den fargerike dressen
  5. noko som viser seg for det indre auget;
    Døme
    • store syner openberra seg for henne
  6. Døme
    • sjå syner
  7. auge;
    andlet, fjes, åsyn
    Døme
    • eg fekk sola midt i synet;
    • ho sa det beint i synet på meg
  8. Døme
    • eg har eit anna syn på saka
  9. høve til å sjå;
    Døme
    • det var godt syn i dag

Faste uttrykk

  • for syns skuld
    på liksom;
    for at det skal sjå bra ut for andre
  • få syn for segn
    sjølv få sjå noko ein berre har høyrt snakk om
  • kome til syne
    bli synleg;
    kome innanfor synsvidde
  • miste/tape av syne
    miste augekontakt med;
    gløyme ut
    • vi må ikkje miste desse viktige ressursane av syne;
    • målet var aldri tapt av syne
  • sjå seg syn med
    sjå at ein har høve til;
    sjå at det er nokon vits i
    • eg ser meg ikkje syn med å halde fram
  • sleppe av syne
    ta auga frå;
    ikkje følgje med på
    • eg kan ikkje sleppe ungane av syne
  • ute av syne, ute av sinn
    det ein ikkje ser eller er medviten om, gløymer ein raskt

fly 10, flyge 2

flyga

verb

Opphav

norrønt fljúga

Tyding og bruk

  1. om dyr, særleg fuglar og insekt: fare gjennom lufta med venger
    Døme
    • fuglen flyg;
    • humla flaug ut gjennom vindauget;
    • gauken har floge sørover
  2. reise med fly;
    føre eit fly;
    frakte med fly
    Døme
    • fly til Spania;
    • fly troppar til fronten
  3. segle eller fare (gjennom lufta)
    Døme
    • hatten flaug av garde
  4. renne brått eller fort;
    Døme
    • han flaug til og greip ungen;
    • fly på ein;
    • fly om halsen på ein;
    • fly opp i sinne;
    • det flaug ein tanke i han;
    • døra flaug opp;
    • prisane flyg i veret;
    • tida flyg
  5. Døme
    • han flyg fort;
    • fly ei mil;
    • fly ærend;
    • kva er det du flyg og leitar etter?
    • fly ute om kveldane;
    • fly med jenter;
    • fly med slarv
  6. vere brunstig;
    pare seg
    Døme
    • geita har floge

Faste uttrykk

  • fuglen er flogen
    personen det er snakk om, er vekke

prat

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. uformell samtale;
    drøs, svall, passiar
    Døme
    • kome i prat med;
    • slå av ein prat med;
    • vi må ta oss ein prat
  2. laust snakk;
    tøv, vas, vrøvl, sludder
    Døme
    • det er berre prat;
    • prat på bygda

Faste uttrykk

  • slå av ein prat
    snakke gemyttleg
    • slå av ein prat med kollegaen

vås 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av våse (1

Tyding og bruk

meiningslaust eller usant snakk;
Døme
  • fare med vås;
  • det er berre sludder og vås!

tompreik

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

innhaldslaus småprat;
laust snakk;