Nynorskordboka
segn
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei segn | segna | segner | segnene |
Opphav
norrønt sǫgn; av seieTyding og bruk
- kort (munnleg overlevert) forteljing som gjev seg ut for å vere sann;til skilnad frå eventyr (1)
Døme
- ei segn frå gamle dagar;
- det går segner om desse hendingane
- som etterledd i ord som
- gudesegn
- heltesegn
- vandresegn
Faste uttrykk
- få syn for segnsjølv få sjå noko ein berre har høyrt snakk om