Avansert søk

26 treff

Nynorskordboka 26 oppslagsord

fall

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt fall; jamfør falle

Tyding og bruk

  1. det å falle (1);
    rørsle nedover;
    det at noko er i rørsle nedetter
    Døme
    • ho er skadd etter eit fall frå ein stige;
    • i fritt fall
  2. måte som noko heng eller ligg på;
    bølgjer eller krøllar
    Døme
    • ha fint fall i håret;
    • naturleg fall
  3. det å bli styrta eller avsett;
    det å bli erobra;
    det å døy eller bli drepen
    Døme
    • Napoleons fall;
    • dei fryktar regjeringa sitt fall
  4. det å synde;
    jamfør syndefall
    Døme
    • fall og oppreising
  5. slakta eller felt dyr
  6. høgdeskilnad nedetter;
    Døme
    • elva har eit fall på fem meter;
    • eit fall på 1 : 20
  7. Døme
    • fall på børsane
  8. tau eller talje til å heise og fire segl, bom og liknande med
  9. grunne som det bryt hardt på
    Døme
    • fluer og fall
  10. Døme
    • kornet er lite til falls
  11. Døme
    • vi rekk vel bussen; i motsett fall må vi gå;
    • taper vi, er det i så fall synd;
    • laget får i beste fall sølv, i verste fall sjetteplass

Faste uttrykk

  • knall og fall
    dundrande nederlag;
    fiasko
    • det enda i knall og fall
  • stå for fall
    måtte falle;
    måtte slutte

halalkjøt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

kjøt av dyr som er slakta etter islamsk ritual;
jamfør halal

slakt

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk; jamfør slakte

Tyding og bruk

  1. det å avlive (hus)dyr;
    Døme
    • kjøpe dyr til slakt;
    • selje dyr til slakt
  2. dyr som skal slaktast eller er slakta
    Døme
    • levande slakt;
    • hovudet skal sitje på slaktet
  3. kjøt eller flesk av slakta dyr
    Døme
    • kjøpe slakt
  4. det å myrde eller drepe menneske
    Døme
    • regelrett slakt av sivile
  5. hard kritikk;
    knusande dom
    Døme
    • det vart reint slakt av boka

Faste uttrykk

  • som eit slakt
    heilt utmødd
    • eg låg som eit slakt på sofaen heile helga;
    • han kryssa mållinja som eit slakt

slakte

slakta

verb

Opphav

av lågtysk slachten, av slan ‘slå’

Tyding og bruk

  1. avlive og dele opp (hus)dyr som skal brukast til mat
    Døme
    • slakte grisen til jul;
    • laksen blir slakta i båten
  2. drepe eller myrde brutalt og omsynslaust
    Døme
    • heile folket vart slakta
  3. kritisere særs hardt;
    Døme
    • avisene slakta framsyninga;
    • leiinga slaktar forslaga
  4. hogge opp eller dele opp noko og selje det som er av verdi
    Døme
    • banden stal bilar og slakta dei;
    • dei kjøpte opp verksemda berre for å slakte henne

Faste uttrykk

  • slakte ned
    drepe ei heil eller delar av ei besetning av (hus)dyr på grunn av sjukdom eller liknande
    • heile reinstamma vart slakta ned på grunn av sjukdom

sjølvdaud, sjølvdød

adjektiv

Opphav

norrønt sjalfdauðr

Tyding og bruk

som er daud av alderdom eller sjukdom (særleg om dyr som vanlegvis bli slakta)
Døme
  • ei sjølvdaud høne

leme, lemme 1

lema, lemma

verb
kløyvd infinitiv: lema, lemma

Opphav

norrønt lima; av lem (2

Faste uttrykk

  • leme sund
    dele opp eit slakta dyr;
    partere

kjøt, kjøtt

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt kjǫt

Tyding og bruk

  1. muskelvev (og feittvev) hos menneske og dyr
  2. muskelvev (med feitt, bein og bindevev) av slakta pattedyr og fuglar, brukt som mat
    Døme
    • fisk og kjøt;
    • rått kjøt;
    • reinskore kjøt;
    • ete kjøt til middag;
    • kjøtet skal trekkje på svak varme
  3. blautdelar av fisk, skaldyr eller krypdyr
    Døme
    • kjøt av hummar;
    • auren var raud og fin i kjøtet
  4. mjukt, saftrikt vev i planter
    Døme
    • ei frukt med saftig kjøt
  5. i bibelmål: lekam, kropp;
    til skilnad frå ånd (1) og sjel (2)
    Døme
    • ånda er villig, men kjøtet er veikt

Faste uttrykk

  • av kjøt og blod
    levande;
    med kjensler og vanlege reaksjonar
    • eg er berre eit menneske av kjøt og blod
  • få kjøt på beina
    1. leggje på seg
    2. utvide ei sak eller konkretisere henne
      • prosjektet må få meir kjøt på beina før vi kan realisere det
  • kjøt og blod
    eige avkom;
    barn
    • ho er mitt eige kjøt og blod

sveitte 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sveiti

Tyding og bruk

  1. fargelaus, salt væske som kroppen skil ut;
    Døme
    • arbeide så sveitten renn;
    • tørke sveitten;
    • få ut sveitten
  2. væske som blir skild ut frå eller legg seg (som dropar) på overflata av noko;
  3. blod av slakta dyr og fisk

slakte ned

Tyding og bruk

drepe ei heil eller delar av ei besetning av (hus)dyr på grunn av sjukdom eller liknande;
Sjå: slakte
Døme
  • heile reinstamma vart slakta ned på grunn av sjukdom

slaktoffer

substantiv inkjekjønn

Opphav

av tysk Schlachtopfer

Tyding og bruk

  1. dyr eller menneske som blir slakta som offer (1) til ein guddom
  2. enkel oppgåve;
    lett bytte
    Døme
    • laget vart slaktoffer i serien