Avansert søk

10 treff

Nynorskordboka 10 oppslagsord

trone 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå gresk ‘stol’

Tyding og bruk

  1. gild, utsmykka (og opphøgd) stol som sete for høgtståande person, regjerande monark, pave eller liknande
    Døme
    • ei trone med løveforma sidestykke;
    • stå for Guds trone
  2. stilling eller mynde som øvste statsoverhovud;
    Døme
    • kronprinsen tok over trona etter faren;
    • vippe dei borgarlege partia ned frå trona
  3. dominerande posisjon i idrett eller annan konkurransesituasjon
    Døme
    • den norske løparen tok over trona

Faste uttrykk

  • sitje på trona
    ha posisjon som monark;
    regjere

regjere

regjera

verb

Opphav

av latin regere ‘styre’, samanheng med rex ‘konge’

Tyding og bruk

  1. ha makta;
    styre
    Døme
    • regjere i eit land;
    • han regjerte over Danmark;
    • Håkon 5. regjerte til 1319;
    • dei to partia har regjert saman i fleire periodar;
    • pengane regjerer verda
    • brukt som adjektiv:
      • ein regjerande monark
  2. herse med;
    Døme
    • gikta regjerer i kroppen

Faste uttrykk

  • regjerande meister
    nokon som har vunne ein tittel, og som er meister fram til neste meisterskap
    • ho er regjerande meister på 1500 m

sitje på trona

Tyding og bruk

ha posisjon som monark;
regjere;
Sjå: trone

uregjerleg

adjektiv

Opphav

jamfør regjere

Tyding og bruk

som er vanskeleg å halde styr på;
Døme
  • uregjerlege ungar;
  • ha uregjerleg hår

regjerande meister

Tyding og bruk

nokon som har vunne ein tittel, og som er meister fram til neste meisterskap;
Sjå: regjere
Døme
  • ho er regjerande meister på 1500 m

herske

herska

verb

Opphav

av lågtysk herschen; samanheng med herre (1

Tyding og bruk

  1. øve makt;
    (6, 1), regjere, styre
    Døme
    • Napoleon herska over store delar av Europa
    • brukt som adjektiv
      • den herskande klassa i samfunnet
  2. vere rådande, vere til stades, dominere
    Døme
    • det skal herske rettferd i samfunnet
    • brukt som adjektiv
      • den herskande ideologien i samfunnet

eigenmektig

adjektiv

Tyding og bruk

som berre vil følgje sin eigen vilje;
Døme
  • eigenmektige leiarar
  • brukt som adverb
    • regjere eigenmektig

rex

substantiv ubøyeleg

Opphav

frå latin; samanheng med regjere

Tyding og bruk

forkorta R i namnetrekket til kongen;
jamfør regina
Døme
  • Harald Rex

rektor

substantiv hankjønn

Uttale

rekˊtor, i fleirtal rekˊtorar eller  rektoˊrar

Opphav

frå latin ‘styrar’; av regere, jamfør regjere

Tyding og bruk

leiar av skule, høgskule eller universitet

regjering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å regjere (1);
    (stats)styre
    Døme
    • ta over regjeringa av landet
  2. utval av personar som har den høgaste utøvande makta i eit land;
    Døme
    • regjeringa Gerhardsen;
    • partiet sit i regjering;
    • ho vart beden om å skipe regjering;
    • saka felte regjeringa