Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
11 treff
Nynorskordboka
11
oppslagsord
postordrekatalog
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
katalog
i papirformat med oversyn over varer som kan bestillast gjennom
postordre
Døme
få ein postordrekatalog i postkassa
Artikkelside
med skjegget i postkassa
Tyding og bruk
i ein negativ situasjon ein ikkje kjem seg ut av
;
Sjå:
postkasse
,
skjegg
Døme
her sit kunden att med skjegget i postkassa og tapte pengar
Artikkelside
postkasse
substantiv
hokjønn eller hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
post
(
4
IV)
Tyding og bruk
kasse der postbod legg post til adressat
Døme
finne ei rekning i postkassa
;
ei overfylt postkasse
kasse der ein legg post som skal sendast
Døme
dei raude postkassene heng godt synlege
;
leggje innbydingane i postkassa
Faste uttrykk
med skjegget i postkassa
i ein negativ situasjon ein ikkje kjem seg ut av
her sit kunden att med skjegget i postkassa og tapte pengar
Artikkelside
sprekk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
sprekke
(
2
II)
Tyding og bruk
avlangt hol
;
brest
(1)
,
rivne
(
1
I
, 2)
,
sprunge
Døme
isen var full av sprekkar
smal opning
Døme
putte brevet inn sprekken på postkassa
som etterledd i ord som
dørsprekk
det å gå tom for krefter eller ikkje kunne fullføre ein plan
;
jamfør
sprekke
(
2
II
, 6)
Døme
skiløparen fekk ein sprekk etter 35 km
;
han hadde vore rusfri i mange år da han gjekk på ein sprekk
feil i vurdering av kostnad eller liknande
Døme
sprekk i budsjettet
Faste uttrykk
slå sprekkar
i ferd med å ryke
samhaldet slår sprekkar
Artikkelside
skjegg
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
skegg
;
av
skage
(
2
II)
‘stikke fram’
Tyding og bruk
hår på leppene, haka og kinna på menneske
Døme
klippe hår og skjegg
;
stusse skjegget
;
han har eit stort skjegg
som etterledd i ord som
fippskjegg
fullskjegg
profetskjegg
hår eller annan vekst på dyr som liknar skjegg
Døme
skjegget på ei geit
;
torsken har skjegg
som etterledd i ord som
bukkeskjegg
lange og tette hår på visse planter
(takka) del på nøkkel som går rundt i låsen og låser att
eller
opp
nedste del av tak som stikk ut over ytterveggen
;
ufs
(
1
I
, 2)
;
jamfør
takskjegg
Døme
karane stod under skjegget og prata
Faste uttrykk
få skjegg på haka
bli vaksen
med skjegget i postkassa
vere i ein negativ situasjon ein ikkje kjem seg ut av
her sit kunden att med med skjegget i postkassa og tapte pengar
mumle i skjegget
snakke lågt og utydeleg
smile/le i skjegget
smile eller le for seg sjølv
han smilte litt i skjegget av påstanden
;
kaoset fekk dei til å le i skjegget
Artikkelside
skinn
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
skinn
Tyding og bruk
ytre dekke på dyre- eller menneskekropp, med eller utan hår, fjør
eller liknande
;
hud
(1)
Døme
flåtten har bite seg fast i skinnet
;
sauen vart klypt ned til skinnet
;
steikje fisken med skinnet på
som etterledd i ord som
fiskeskinn
minkskinn
reveskinn
saueskinn
flådd og preparert hud av dyr, med eller utan hår, fjør
eller liknande
;
hud
(2)
,
pels
(1)
,
lêr
Døme
hanskar av ekte skinn
;
han var kledd i skinn frå topp til tå
;
bøker bundne i skinn
hinne, skal eller hud på bær, frukt
og liknande
;
hinne
og liknande
på mat
Døme
flå skinnet av ein kokt tomat
;
han fjerna skinnet frå pølsa
gammalt, men uthaldande, menneske eller dyr
Døme
han er eit seigt skinn
;
det gamle skinnet krekte seg til postkassa kvar dag
;
stakkars skinnet, bur heilt åleine
Faste uttrykk
berre skinn og bein
veldig tynn
;
radmager
han var berre skinn og bein og kunne knapt stå på føtene
gå ut av sitt gode skinn
miste sjølvtøyminga
;
bli veldig sint
halde seg i skinnet
kontrollere kjenslene sine
;
styre seg, beherske seg
i sinn og skinn
tvers igjennom
;
fullstendig, totalt
ikkje selje skinnet før bjørnen er skoten
ikkje rekne for visst noko ein ikkje har
redde skinnet
berge seg
ribbe/flå til skinnet
ta alt frå nokon
;
røve, plyndre
ho vart ribba til skinnet av eksen
;
turistane blir flådd til skinnet
som eit piska skinn
på ein travel eller heseblesande måte
springe som eit piska skinn
;
ho stressa rundt som eit piska skinn
våge skinnet
gjere noko som er risikabelt
;
tore å ta ein risiko
våt til skinnet
våt heilt gjennom kleda
;
gjennomvåt
Artikkelside
smette
3
III
smetta
verb
Vis bøying
Opphav
av
smette
(
2
II)
Tyding og bruk
føre eller stikke gjennom ei opning
;
putte
(1)
Døme
smette brevet i postkassa
;
smette seg unna
ta raskt av eller på
Døme
smette på seg ei trøye
Artikkelside
namneskilt
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
plate med namn på
Døme
feste namneskilt på postkassa
;
alle sjukepleiarane går med namneskilt på brystet
;
namneskiltet på båten var særleg flott
Artikkelside
invitasjon
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
, av
invitare
;
jamfør
invitere
Tyding og bruk
innbyding
(1)
Døme
han sa ja til invitasjonen
kort
eller liknande
med
invitasjon
(1)
Døme
invitasjonen kom i postkassa
Artikkelside
klistrelapp
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
lapp med lim på baksida slik at han kan klistrast fast til noko
;
klistremerke
Døme
setje ein klistrelapp på postkassa
Artikkelside
1
2
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100