Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
2957 treff
Nynorskordboka
2957
oppslagsord
stammespråk
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
språk brukt av ei
stamme
(
1
I
, 3)
måte å snakke på, ord og uttrykk spesielt for ei gruppe
;
sjargong
Døme
avdelinga hadde sitt eige stammespråk
Artikkelside
stong
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
stǫng
Tyding og bruk
lang, smal og rett gjenstand av tre, metall
eller liknande
;
stake, staur, stav, stokk
som etterledd i ord som
brekkstong
jernstong
nidstong
vektstong
flaggstong
Døme
det var flagg på alle stengene i bygda
fiskestong
Døme
ho fekk laksen på stong
brukt som etterledd i samansetningar som nemner krydder i form av plantestengel
eller liknande
i ord som
kanelstong
vaniljestong
brukt som etterledd i samansetningar som nemner eit avlangt stykke som noko er forma i
i ord som
lakrisstong
wienerstong
Faste uttrykk
flagge på halv stong
la flagg henge om lag halvvegss ned på flaggstong for å vise sorg ved dødsfall og gravferd
mellom stengene
mellom målstengene
;
på eller i
mål
(
1
I
, 9)
dei hadde ikkje eit skot mellom stengene heile sesongen
stong inn
om ball eller puck i visse spel: via målstonga og inn i mål
flaks
(
1
I)
stong ut
om ball eller puck i visse spel: via målstonga og utanfor mål
uflaks
Artikkelside
standard
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
engelsk
;
frå
gammalfransk
estandard
‘fane, rettesnor’
Tyding og bruk
grad av kvalitet
;
nivå
(2)
Døme
eit arbeid med høg fagleg standard
;
hotellet har låg standard
;
standarden er høg på epla i år
som etterledd i ord som
bustadstandard
levestandard
vegstandard
sett av (vedtekne) spesifikasjonar eller normer for noko
;
mønster,
målestokk
(2)
Døme
utvikle standardar for leikeplassar
;
ha ein viss standard å gå ut frå
utstyr eller vare som er det normale eller vanlege
;
standardutstyr
Døme
kollisjonspute er standard i alle personbilar
Artikkelside
stand
3
III
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
;
same opphav som
stand
(
1
I)
Tyding og bruk
om eldre forhold: kvar av de sosiale gruppene samfunnet i mellomalder var delte inn i
Døme
presteskapet, adelen, borgarane og bøndene var dei fire stendene i mellomaldersamfunnet
;
kvar stand hadde sine plikter og rettar
etterledd som karakteriserer yrke
;
i ord som
bondestand
,
handelsstand
,
legestand
,
prestestand
og
sjømannsstand
Artikkelside
stand
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av eldre
stande
,
jamfør
stå
(
3
III)
Tyding og bruk
tilstand
;
orden,
skipnad
Døme
huset var i god stand
;
bilen er i køyrande stand
sosial rang,
status
(1)
Døme
i hennar stand og stilling
;
gifte seg under sin stand
i jakt: det at ein jakthund står stille for å vise jegaren kvar viltet er
Døme
fuglehunden fekk stand
etterledd som karakteriserer kvar eller korleis noko står eller er
;
i ord som
barometerstand
,
fråstand
,
motstand
og
vasstand
etterledd som karakteriserer
sivilstand
;
i ord som
ektestand
,
frøkenstand
og
ungkarsstand
Faste uttrykk
få/stelle/lage i stand
lage til, organisere
;
ordne
vi stelte i stand til fest
;
ho fekk i stand eit stort selskap
;
ho laga i stand ei utstilling
gjere seg i stand
gjere seg klar
;
førebu
(1)
seg
eg dusja og gjorde meg i stand til festen
;
skulen gjorde seg i stand til å ta imot dei nye elevane
halde stand
stå fast
;
ikkje gje etter eller svikte
soldatane heldt stand under åtaket
;
kulda held stand ut veka
kome i stand
bli skipa eller arrangert
avtalen kom i stand etter lange forhandlingar
setje/gjere i stand
få i orden
;
ordne, reparere
dei sette i stand huset
;
han gjorde i stand romma
vere i stand til
ha krefter eller makt til
;
orke, makte
;
greie
dei må vere i stand til å gjere arbeidet sjølve
;
han er ikkje i stand til å kome på jobb i dag
vere ute av stand til
ikkje ha krefter eller makt til
;
ikkje makte, ikkje orke
ho er ute av stand til å forsørgje seg sjølv
Artikkelside
stamp
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
mellomnorsk
stampr
Tyding og bruk
større ope kar
;
balje
(1)
Døme
ein stamp med vatn i
;
ha klesvasken i ein stamp
;
egne line opp i ein stamp
som etterledd i ord som
badestamp
linestamp
vaskestamp
måleining for ei viss lengd
line
(
1
I
, 3)
, oftast mellom 400 og 600 onglar
;
lengd line som går i ein
stamp
(
1
I
, 1)
;
jamfør
linestamp
Døme
linefangstar på opptil 250 kg på stampen
Artikkelside
stamme
1
I
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
samanheng
med
stå
(
3
III)
Tyding og bruk
kraftig, loddrett del av eit tre eller ei stor plante som går frå rota og deler seg ut i greiner
;
stomn
Døme
ei slank stamme
;
borken på stamma var tjukk og knudrete
som etterledd i ord som
bjørkestamme
trestamme
fast del av eit heile, ei gruppe
eller liknande
;
hovuddel
, kjerne
Døme
byggje opp ei stamme av dugande fagfolk
;
desse spelarane er stamma i laget
gruppe menneske med felles opphav, kultur, språk og territorium
;
folkegruppe
Døme
germanske stammar
fast
bestand
(
1
I)
av ei dyre-
eller
planteart
som etterledd i ord som
torskestamme
viltstamme
i
språkvitskap
: del av eit ord som er att når bøyingsendingar er tekne bort
;
stomn
Døme
'sov-' er stamma av verbet å sove
Faste uttrykk
eplet fell ikkje langt frå stamma
brukt om person som liknar far sin eller mor si
siste skot på stamma
siste nykomar eller tilvekst innanfor eit visst felt eller ei viss gruppe
Artikkelside
stam-
prefiks
Opphav
av
stamme
(
1
I)
og
stamme
(
2
II)
Tyding og bruk
førsteledd i ord som nemner noko som er
fast
eller
konstant
(
2
II)
;
til dømes
i
stamgjest
,
stamflyplass
og
stamkafé
førsteledd i ord som nemner opphav,
avstamming
;
til dømes
i
stamfar
,
stamtavle
,
stamtre
Artikkelside
stall
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
stallr
,
opphavleg
‘stad der noko står’
Tyding og bruk
hus
eller
rom for hestar
Døme
ha fleire hestar på stallen
;
fjøs og stall
hus
eller
skur for vogner, syklar
og liknande
som etterledd i ord som
lokomotivstall
sykkelstall
trikkestall
samling av trav-
eller
veddeløpshestar som ein person
eller
eit selskap eig
Døme
ny siger til stall Nilsen
idrettsfolk som høyrer til same klubb eller trenar med same treneren
;
underhaldningsartistar under same leiaren
Døme
laget har mange unge spelarer i stallen
;
den nye songstjerna i stallen til plateselskapet
Artikkelside
stakk
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
stakkr
‘kufte’, truleg av
stak
(
k
)
a
‘skinn’
Tyding og bruk
skjørt
(1)
, særleg om del av bunad, folkedrakt som er fest i (oftast) livet
Døme
sy seg ny stakk
i norrøn tid: kufte eller sid trøye til å tre over hovudet
som etterledd i ord som
skinnstakk
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 296
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100