Avansert søk

127 treff

Nynorskordboka 127 oppslagsord

vagant

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; av vagari ‘streife omkring’

Tyding og bruk

i mellomalderen: omstreifande student eller songar

vagabondere

vagabondera

verb

Tyding og bruk

streife omkring
Døme
  • ha hang til å vagabondere

vagabond

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå latin vagari ‘streife omkring’; samanheng med vag

Tyding og bruk

Døme
  • leve som ein ekte vagabond

vadre

vadra

verb

Tyding og bruk

drive planlaust omkring
Døme
  • vadre rundt

vabbe

vabba

verb

Tyding og bruk

gå tungt, seint og ustøtt;
Døme
  • soldatane vabba omkring i søla

flukt

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk, jamfør norrønt flótti; samanheng med fly (10 og flykte

Tyding og bruk

  1. Døme
    • jage nokon på flukt;
    • vere på flukt frå fienden;
    • ta flukta;
    • flukta frå landsbygda;
    • dyret slår over til galopp ved flukt
  2. flog (1) i lufta;
    jamfør glideflukt
    Døme
    • skyte fuglen i flukta
  3. fråfall frå tidlegare meiningar, idear;
  4. det å unngå noko;
    Døme
    • flukt frå kvardagen
  5. flyging, renning (omkring)
  6. Døme
    • flukt i kroppen
  7. Døme
    • poetisk flukt
  8. Døme
    • flukta på ei ørn

Faste uttrykk

  • i flukt
    1. i samsvar
      • eit framlegg i flukt med tradisjonen
    2. i same lei eller høgd
      • plattingen går i flukt med terrenget

tyst

adjektiv

Opphav

truleg samanheng med norrønt tvistr ‘still, sorgfull’

Tyding og bruk

som ikkje gjev frå seg lyd;
taus, still
Døme
  • alt er så tyst omkring meg;
  • like greitt å halde tyst

vid 2

adjektiv

Opphav

norrønt víðr

Tyding og bruk

  1. med stor breidd og utstrekning
    Døme
    • ei vid slette;
    • vidt utsyn;
    • den store, vide verda;
    • vere kjend i vide krinsar;
    • bukselinninga har vorte vidare i livet
  2. som omfattar mykje
    Døme
    • kultur er eit vidt omgrep;
    • ein vid definisjon;
    • forstå noko i vidaste meining
  3. brukt som adverb: langt
    Døme
    • reise vidt omkring;
    • gå for vidt med krava
  4. brukt som forsterkande adverb: særs
    Døme
    • på vidt forskjellige måtar

Faste uttrykk

  • i det vide og det breie
    svært omstendeleg
    • ho la ut i det vide og det breie
  • på vidt gap
    heilt open;
    vidopen
    • setje døra på vidt gap;
    • med kjeften på vidt gap

vise 2

visa

verb

Opphav

norrønt vísa; samanheng med vis (2

Tyding og bruk

  1. la nokon sjå;
    peike ut;
    Døme
    • ho viste meg arbeidsplassen sin;
    • eg måtte vise billetten;
    • han viste meg vegen;
    • vise korleis det skal gjerast;
    • ho fekk vist meg den nye bilen sin
  2. om måleinstrument: markere verdi
    Døme
    • klokka viser seks;
    • termometeret viste 15 kuldegrader
  3. sende av stad
    Døme
    • vise nokon til ein god lege;
    • saka vart vist vidare til dei tillitsvalde
  4. gje prov for;
    gje uttrykk for;
    leggje for dagen
    Døme
    • vise kva ein duger til;
    • vise tillit;
    • vise deltaking og omsorg;
    • han viste takksemd;
    • dei viser interesse
  5. retta merksemda til nokon mot noko
    Døme
    • vise til gode resultat;
    • dei viste til søknaden

Faste uttrykk

  • vise bort/ut
    by å gå bort;
    sende ut;
    utvise (1)
    • dørvakta viste dei bort frå utestaden;
    • bli vist ut av landet
  • vise rundt/omkring
    følgje på ein runde for å la nokon gjere seg kjend
    • han vart vist rundt på fabrikken;
    • ho viste omkring i huset
  • vise fram
    gjere så nokon kan sjå eller bli oppmerksame på noko;
    presentere
    • vise fram dei nye kleda
  • vise seg
    1. la nokon sjå seg
      • kongen viste seg på slottsbalkongen;
      • han har ikkje vist seg på fleire dagar;
      • reven har vist seg fleire gonger bak huset
    2. kome til syne
      • sola har ikkje vist seg på fleire dagar
    3. prøve å imponere;
      kjekke seg
      • ho likte å vise seg
    4. te seg (på ein særskild måte)
      • eg får prøve å vise meg som eit førebilete;
      • vis deg som ein mann!
    5. bli klart;
      bli openbert
      • det viste seg å vere rett
  • vise til rette/rettes
    1. irettesetje
      • læraren viste eleven til rette
    2. hjelpe, rettleie
      • ho tek imot gjestene og hjelper dei til rette
  • vise tilbake
    tilbakevise
    • vise tilbake skuldingane
  • vise tilbake på
    peike tilbake på

vandrarfolk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

folkegruppe som ikkje har fast bustad, men flyttar omkring;