Avansert søk

244 treff

Nynorskordboka 244 oppslagsord

pendelur

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

ur (2 som bruker ein svingande pendel (1) til å måle tida

fanden 1

substantiv ubøyeleg

Opphav

truleg av frisisk fannen ‘freistar’

Tyding og bruk

  1. personifikasjon av det vonde;
    i bunden form eintal: Guds motstandar, Djevelen
    Døme
    • han frykta verken Gud eller Fanden
  2. Døme
    • fanden ta dykk!
    • sjå for fanden til å kome deg vekk herifrå!

Faste uttrykk

  • dra fanden i vald
    fare langt bort
  • fanden er laus
    alt går gale
  • fanden og hans oldemor
    alle vonde krefter
  • fanden veit
    kven veit;
    det er uvisst
    • fanden veit kor han er blitt av
  • før fanden har fått sko på
    svært tidleg på dagen
  • gje fanden veslefingeren
    gje litt etter
  • måle fanden på veggen
    svartmåle stoda eller framtida
  • som fanden les Bibelen
    på ein vrang og vondsinna måte eller på ein måte som er til fordel for ein sjølv

gang

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt gangr; samanheng med (1

Tyding og bruk

  1. det å gå på føtene;
    Døme
    • gang kring juletreet;
    • gå den tunge gangen til kemneren;
    • kjenne nokon på gangen
  2. rekkje av steg i ei utvikling eller ein prosess
    Døme
    • livsens gang;
    • gangen i arbeidet;
    • gangen i filmen;
    • arbeidet går sin vande gang
  3. Døme
    • få gang i ølet;
    • setje gang på deigen
  4. gjæringsmiddel, gjær
  5. ytterrom mellom inngangsdør og andre rom i eit hus;
    smalt, langt rom til å gå gjennom (og med dører inn til andre rom);
    entré, korridor
    Døme
    • vente ute på gangen;
    • set skoa frå deg i gangen
  6. smal passasje eller veg
  7. tunnel, kanal, løp
    Døme
    • grave gangar i jorda
  8. Døme
    • ein gang mat;
    • ein gang sengeklede

Faste uttrykk

  • gå nokon/noko ein høg gang
    kunne måle seg med eller overgå noko eller nokon
    • dei gjekk sine forgjengarar ein høg gang;
    • skipet gjekk verdas flottaste cruiseskip ein høg gang
  • i gang
    i rørsle, i fart;
    i verksemd, i drift;
    i gjenge
    • toget er i gang;
    • setje klokka i gang;
    • kome i gang med arbeidet;
    • krigen er i full gang;
    • få i gang nye kurs
  • på gang
    i emning
    • noko var på gang

varm

adjektiv

Opphav

norrønt varmr

Tyding og bruk

  1. som har høg temperatur;
    som gjev varme;
    Døme
    • varmt og kaldt vatn;
    • rykande varm suppe;
    • omnen var gloande varm;
    • vere sveitt og varm;
    • varmt i vêret;
    • reise til varmare strøk;
    • det er to grader varmare enn normalen;
    • måndag blir den varmaste dagen denne veka
    • brukt som substantiv:
      • servere litt varmt til kvelds
  2. som held godt på varmen
    Døme
    • ein varm genser
  3. fersk, ny
    Døme
    • følgje eit varmt spor
  4. om farge: som inneheld nyansar av raudt eller gult og gjev inntrykk av varme
    Døme
    • måle himmelen i varme fargar
  5. prega av sterke kjensler
    Døme
    • bli opphissa og varm
    • brukt som adverb:
      • gå varmt føre seg
  6. hjarteleg, kjenslefylt
    Døme
    • ein varm smil;
    • varme ord;
    • ei varm røyst;
    • arbeide for eit varmare samfunn
    • brukt som adverb:
      • tale varmt for noko

Faste uttrykk

  • bli varm i trøya
    venje seg til forholda
  • gå ei kule varmt
    bli ein oppheita situasjon;
    kome til ein konfrontasjon med høg temperatur
    • når det vart for mykje stress, kunne det gå ei kule varmt
  • gå varm
    bli overoppheita
    • maskinen gjekk varm
  • halde ei sak varm
    halde interessa oppe for ei sak
  • smi medan jernet er varmt
    nytte eit lagleg høve når det byr seg
  • varm om hjartet
    glad, rørt
    • ho blir varm om hjartet når ho tenkjer på hjelpa ho fekk

indikator

substantiv hankjønn

Uttale

indika´tor, i fleirtal indikaˊtorar eller  indikatoˊrar

Opphav

frå latin, av indicare; jamfør indikere

Tyding og bruk

  1. einskilt element som viser tilstanden i eit (større) forhold ein ikkje kan måle direkte;
    Døme
    • låg blodprosent kan vere ein indikator på ein alvorleg sjukdom;
    • ein indikator på lågkonjunktur
  2. i teknikk: instrument som viser tilstand eller utvikling
    Døme
    • indikatoren viste gasstrykket i maskinen
  3. i kjemi: kjemisk sambinding nytta til å påvise andre stoff

akt 1

substantiv hokjønn

Opphav

av latin actus ‘handling’, av agere ‘handle, setje i rørsle’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ei kyrkjeleg akt
  2. Døme
    • ta seg eit bad etter akta
  3. hovudbolk i eit skodespel
    Døme
    • eit skodespel i fem akter;
    • bli drepen i siste akta
  4. skriftleg utgreiing;
    (saks)dokument
    Døme
    • underteikne akta
  5. (bilete av) naken modell
    Døme
    • måle akt;
    • liggjande akt

måle 2

måla

verb

Opphav

norrønt mála; av lågtysk malen

Tyding og bruk

  1. dekkje med måling
    Døme
    • måle huset;
    • vi målar hytta i sommar;
    • eg måla stova i fjor;
    • dei har måla stolen kvit
  2. lage målarstykke
    Døme
    • måle landskapsbilete;
    • Kitty Kielland har måla ‘Torvmyr’
  3. i overført tyding: framstille, uttrykkje, skildre
    Døme
    • han målar situasjonen temmeleg svart;
    • redsla stod måla i andletet hennar

Faste uttrykk

  • måle fanden på veggen
    svartmåle stoda eller framtida
  • måle med brei pensel
    skildre i kraftige og tydelege ordelag
  • måle seg
    sminke seg
  • måle seg inn i eit hjørne
    sjølv vere skuld i at ein hamnar i ein vanskeleg situasjon
  • måle ut
    skildre på ein levande og utførleg eller overdriven måte
    • måle ut om studentlivet

måle 1

måla

verb

Opphav

norrønt mæla; av mål (1

Tyding og bruk

  1. finne storleik, mengd eller liknande med hjelp av målereiskap;
    ta mål av
    Døme
    • vege og måle;
    • måle lengda og breidda på noko;
    • dei måler temperaturen i vatnet dagleg;
    • politet målte farta til 103 kilometer i timen;
    • sjukepleiaren har ikkje målt blodtrykket enno
  2. vurdere verdien av;
    verdsetje
    Døme
    • avkasting målt i utanlandsk valuta;
    • eit tap som ikkje kan målast i pengar
  3. ha ein viss storleik eller lengd
    Døme
    • han måler nesten to meter

Faste uttrykk

  • måle krefter
    prøve styrke i konkurranse eller liknande;
    kjempe om å bli best;
    kappast
  • måle med auga
    sjå kritisk granskande på
  • måle opp
    finne eller fastsetje målet på noko
    • måle opp ei tomt;
    • måle opp tre meter til kjoletøy;
    • måle opp to liter vatn
  • måle seg med
    vere jamgod med

vassmålar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

apparat til å måle mengda av, høgda på eller farten på vatn med

valør

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; av latin valere ‘vere verd’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • frimerket hadde ein valør på 25 kroner
  2. Døme
    • måle landskap i grøne valørar
  3. preg av ein viss stil;
    Døme
    • orda ‘barn’ og ‘avkom’ har ulike valørar