Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
577 treff
Nynorskordboka
577
oppslagsord
La
symbol
Tyding og bruk
symbol for grunnstoffet
lantan
Artikkelside
herde
2
II
herda
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
herða
;
av
hard
Tyding og bruk
gjere hard eller hardare
Døme
herde stål
gjere hardfør
eller
motstandsfør
Døme
herde kroppen
;
herde seg i motgang
våge seg til, få seg til, halde ut
;
gidde, tole
Døme
eg herder ikkje å ta i det
;
eg herder meg ikkje ut i slikt vêr
herdne
Faste uttrykk
herde på
drive på, henge i
la oss herde på ei stund til
Artikkelside
snørekøyre
snørekøyra
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
stå på ski og la seg dra i snøre etter trekkdyr
eller
motorkøyretøy
Artikkelside
snøggrute
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
rute
(
2
II
, 1)
med relativt få stoppestader som snøggåande skip går i
;
ekspressrute
;
hurtigrute
(1)
Døme
snøggrutene mellom Bergen og distrikta
;
snøggruta Bergen-Kirkenes
skip som går i
snøggrute
(1)
;
hurtigrute
(2)
Døme
sørgåande snøggrute la til kai
;
følgje snøggruta nordover
Artikkelside
snø
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
snjór, snær
Tyding og bruk
nedbør som fell som
iskrystallar
Døme
endeleg kom snøen
;
det har vore mykje sludd og snø i det siste
;
det kom 15 cm snø i natt
som etterledd i ord som
laussnø
nysnø
skaresnø
kvitt lag av
snø
(
1
I
, 1)
Døme
rein og kvit som snø
;
snøen la seg
;
kram og hard snø
;
moke snø
;
den kvite snøen dekte alle spor
;
han kava seg fram i snøen
;
snøen var perfekt for aking
flimrande, små svarte og kvite prikkar på fjernsyns- eller radarskjerm
på grunn av
dårlege mottakarforhold
Døme
på tv-en var det berre snø
kokain
Faste uttrykk
snøen som fall i fjor
det som høyrer fortida til
dette er ein meiningslaus debatt om snøen som fall i fjor
Artikkelside
helling
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
helle
(
2
II)
;
det å la renne
Døme
helling av vatn
det å
skråne
Døme
ei
helling
på 15°
;
kurva har for lita helling innover
hall
(
4
IV)
,
skråning
Døme
ei lang, slak helling
i
overført tyding
:
dragnad
,
hang
;
halling
(
1
I
, 2)
Døme
ha ei helling mot autoritære ideologiar
Artikkelside
gje frie taumar
Tyding og bruk
la (nokon) få handlefridom
;
Sjå:
taum
Døme
dei gav kunstnaren frie taumar
Artikkelside
stein
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
steinn
Tyding og bruk
fast og hardt mineralsk materiale som finst i store og små stykke i jordskorpa
;
berg
(1)
,
fjell
(3)
;
til skilnad frå
jord
(3)
,
sand
(1)
og
grus
(
1
I)
Døme
bryte stein
;
i Noreg er det mykje stein
som etterledd i ord som
gråstein
kalkstein
kleberstein
blokk eller klump av
stein
(
1
I
, 1)
Døme
kaste stein
;
få stein i skoen
;
hoppe frå stein til stein over elva
;
steinane rasa ned fjellsida
som etterledd i ord som
kampestein
småstein
stykke som er tilhogge av
stein
(
1
I
, 1)
eller
laga av betong, tegl
eller liknande
og nytta til eit særskilt føremål
Døme
reise ein stein på grava
;
leggje ny stein på taket
som etterledd i ord som
bautastein
gravstein
murstein
slipestein
stabbestein
teglstein
edelt (fargerikt)
mineral
(1)
brukt i smykke
;
smykkestein
Døme
edle steinar
som etterledd i ord som
edelstein
smykkestein
frø av steinfrukt med hardt skal rundt
Døme
spytte ut steinen
som etterledd i ord som
plommestein
sviskestein
hardt frø i bær
Døme
druer utan stein
i
medisin
: liten fast lekam som blir skild ut, særleg i kjertlar
som etterledd i ord som
gallstein
nyrestein
testikkel
Faste uttrykk
byggje/leggje stein på stein
arbeide tolmodig for å nå eit mål
bedrifta bygde stein på stein i etableringsfasen
;
vi må leggje stein på stein for å få framgang
ein skal ikkje kaste stein når ein sit i glashus
ein bør ikkje kritisere andre for noko ein sjølv kan kritiserast for
erte på seg stein
terge
til den aller rolegaste blir oppøst
falle ein stein frå nokons hjarte
bli fri frå ei tung
bør
(
1
I
, 2)
det fall ein stein frå hjartet hans da han fekk vite sanninga
få ein stein til å gråte
få den mest kjenslelause til å ynkast over nokon
ha eit hjarte av stein
vere hard og kjenslelaus
hard som stein
svært hard
hoggen/skriven i stein
umogleg å endre
framtida er ikkje hoggen i stein
;
planane er ikkje skrivne i stein
ikkje liggje att stein på stein
vere eller bli heilt øydelagd
kaste den første steinen
vere den første til å døme eller kritisere
kaste stein i glashus
kritisere nokon for noko ein sjølv har gjort feil
opposisjonspartiet kastar stein i glashus
leggje stein til børa/byrda
auke vanskane for andre
denne lova legg stein til byrda for dei som er komne i ein vanskeleg situasjon
;
den låge lønsveksten la stein til børa
snu kvar stein
undersøkje nøye
;
saumfare
sove som ein stein
sove tungt
steinar for brød
noko verdilaust i staden for noko nyttig
Artikkelside
bryte
bryta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
brjóta
Tyding og bruk
få til å breste med bøying og trykk
;
rive av
;
slite laust
;
knekkje
(1)
Døme
bryte foten
;
ho braut armen
;
bryte sund hamarskaftet
;
bryte lin
arbeide opp
;
få fram
;
tilverke
Døme
bryte malm
;
bryte jord
om sjø: kome som
brenningar
(
2
II)
Døme
bølgjene bryt mot stranda
minske
(1)
verknaden av
;
svekkje
Døme
moloen bryt bølgjene
drive med
bryting
(3)
Døme
bryte mot nokon frå ein annan klubb
endre retning på noko
Døme
linsa bryt lysstrålane
få noko til å stogge
;
gjere slutt på noko
Døme
bryte ei telefonsamtale
;
mange deltakarar måtte bryte løpet
la vere å oppfylle eller rette seg etter
Døme
bryte lova
;
dei braut helgefreden
;
bryte ein lovnad
løyse
(6)
,
tyde
(
2
II
, 1)
Døme
bryte ein kode
Faste uttrykk
bryte laus/laust
begynne brått og veldig
uvêret braut laus/laust
bryte av
knekkje eller brekke av
bryte av greiner på treet
avbryte
bryte av utdanninga
bryte fram
bli synleg
;
kome til uttrykk
gleda kunne bryte fram
;
uviljen braut fram
bryte gjennom
kome fram
;
bli synleg
sola bryt gjennom skydekket
slå gjennom
;
bli kjend
han braut gjennom som standupkomikar
bryte handbak
delta i styrkeprøve der det gjeld å presse handbaken til motstandaren i bordplata
bryte inn
avbryte
ho braut inn med ein kommentar
bryte med
sjå bort frå
;
ignorere
bryte med reglane
vende seg bort frå noko eller nokon
;
gjere slutt på ein venskap eller eit kjærleiksforhold
bryte med narkotikamiljøet
bryte ned
rive over ende
ho ville bryte ned hagegjerdet
løyse opp
det tek tid å bryte ned plast i naturen
svekkje, øydeleggje
bryte ned fordomar
bryte opp
opne med makt
han braut opp døra
dra av stad
gjestene braut opp ved sjutida
bryte på
snakke (eit språk) med aksent
bryte på tysken
bryte saman
gå i stykke
maskinen braut saman
;
keisardømet braut saman
uttrykkje sterke kjensler
han braut saman i gråt
bli avbroten
forhandlingane braut saman
bryte seg fram
trengje seg fram med makt
storindustrien braut seg fram
;
innestengd gråt braut seg fram
bryte seg gjennom
trengje gjennom
bryte seg gjennom isen
bryte seg inn
ta seg inn gjennom stengsel utan lov
han braut seg inn på hotellrommet
bryte ut
gje uttrykk for kjensler
bryte ut i song
bli synleg
;
gjere seg gjeldande
ein epidemi kan bryte ut
kome seg vekk frå
bryte ut av køen
Artikkelside
taum
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
taumr
Tyding og bruk
band eller snor som ein styrer eit trekkdyr med
Døme
han fann fram taumane til hesten
i overført tyding: kontroll, styring
Døme
kommunen bør ta over taumane
;
han har overlate taumane til etterkomarane
snor
,
snøre
(
1
I)
;
jamfør
fortaum
Faste uttrykk
få taum/taumane
få råderom
da den nye leiinga fekk taumane, skjedde det endringar på arbeidsplassen
gje frie taumar
la (nokon) få handlefridom
dei gav kunstnaren frie taumar
gje taum
gje råderett
det var ikkje grunn til å gje taum til det motsette synet
halde i taumane
ha makta
;
styre, bestemme
det blir næringsministeren som skal halde i taumane
halde i taume
meistre
;
halde styr på
stramme taumane
gje mindre spelerom
dei vaksne stramma taumane når barna vart for ivrige
Artikkelside
1
2
3
…
58
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
58
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100