Avansert søk

13 treff

Nynorskordboka 13 oppslagsord

stilling

substantiv hokjønn

Opphav

av stille (5

Tyding og bruk

  1. måte som kropp eller lemer står eller ligg på;
    Døme
    • liggjande stilling;
    • skifte stilling;
    • eg sat i ei vond stilling
  2. Døme
    • følgje med på kva stilling sola har på himmelen
  3. område der militære styrkar har posisjonert seg
    Døme
    • rykkje fram til nye stillingar
  4. Døme
    • vere i ei økonomisk vanskeleg stilling;
    • ved pause var stillinga 2–1;
    • dei drøfta kva stilling religion skulle ha i skulen
  5. Døme
    • vi har fått mange søkjarar til den ledige stillinga;
    • han har ei god stilling

Faste uttrykk

  • halde stillinga
    greie seg;
    halde stand
  • ta stilling til
    oppnå eit grunngjeve standpunkt til noko
    • dei har ikkje teke stilling til om reglane bør endrast

utlysing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å kunngjere at det er ope for å søkje, stemme eller liknande;
jamfør lyse ut
Døme
  • utlysing av ledige stillingar;
  • utlysing av nyval til parlamentet

utfyllingsval

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

val til eit styre eller liknande for å fylle ut plassar som blir ledige i valperioden;

plass

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt plaz, gjennom lågtysk, frå latin platea ‘brei gate’; samanheng med plate

Tyding og bruk

  1. ope område i by, omgjeve av bygningar og ofte med benker, planter og liknande
    Døme
    • byen har mange fine plassar
  2. større, ope område som blir brukt til eit særskilt føremål
  3. stad der nokon driv ei viss verksemd
  4. Døme
    • kome til ein ny plass;
    • langs vegen var det mange fine plassar der vi kunne raste
  5. om eldre forhold: husmannsplass
  6. avgrensa stad der ein kan sitje, stå eller liggje
    Døme
    • hesten står på plassen sin i stallen;
    • det er framleis ledige plassar på toget
  7. stad der noko høyrer til eller skal vere
    Døme
    • ho fekk plass på studiet i Bergen
  8. volum eller areal som trengst eller kan fyllast;
    Døme
    • ha god plass;
    • det var ikkje plass til dei på bussen
  9. posisjon, rang;
    plassering
    Døme
    • ha ein framskoten plass i partiet;
    • ho kom på andre plass i NM

Faste uttrykk

  • falle på plass
    ordne seg;
    bli klar
    • viss finansieringa fell på plass, blir brua ferdig om to år
  • setje på plass
    1. snakke nokon til rette;
      stramme opp, refse
      • ho sette motdebattantane på plass
    2. gjere det klart korleis ting skal vere
      • setja tinga på plass
  • ta plass
    setje seg;
    stille seg opp
  • vere på sin plass
    vere passande, relevant eller liknande
    • orsakinga var heilt på sin plass

ledig

adjektiv

Opphav

norrønt liðugr ‘fri, uhindra’, i tydingane ‘fri (for arbeid)’ og ‘ikkje oppteken’ frå tysk; av ledd

Tyding og bruk

  1. mjuk, smidig;
    Døme
    • vere ledig som ein katt;
    • ledige klede;
    • skrive i ein enkel og ledig stil
    • brukt som adverb:
      • springe lett og ledig
  2. som ikkje har eller er prega av arbeid;
    ubunden av plikter eller liknande;
    Døme
    • ei ledig stund;
    • det er synd at ein slik kar skal gå laus og ledig
  3. ikkje oppteken, ikkje i bruk
    Døme
    • ein ledig parkeringsplass;
    • ledige stillingar;
    • det er ledige plassar i barnehagen;
    • maskinen har ledig kapasitet

Faste uttrykk

  • gå ledig
    vere utan arbeid
    • ho gjekk ledig i fire månader
  • ledig på torget
    ikkje oppteken eller engasjert;
    ugift

suppleringsval

substantiv inkjekjønn

Opphav

av supplering

Tyding og bruk

val til eit parlament for å fylle ut plassar som blir ledige i valperioden

stiftskapellan

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: prest som styrte ledige prestekall i eit bispedøme

sjukepleie

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. pleie og pass av sjuke
    Døme
    • omsorgsfull sjukepleie
  2. fag eller yke innan sjukepleie (1)
    Døme
    • ha bachelor i sjukepleie;
    • ledige stillingar innan sjukepleie

lektorat

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Døme
  • ledige lektorat

knivskarp

adjektiv

Tyding og bruk

  1. skarp som ei knivsegg;
    Døme
    • blekkplata var knivskarp i kanten
  2. i overført tyding: hard, krevjande;
    Døme
    • tevlinga om dei ledige plassane var knivskarp
    • brukt som adverb:
      • dei to løparane tevla knivskarpt om andreplassen
  3. i overført tyding: svært intelligent
    Døme
    • ei knivskarp jente
  4. i overført tyding: svært klar;
    Døme
    • knivskarpe bilete