Avansert søk

360 treff

Nynorskordboka 360 oppslagsord

uvêr, uver

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. hardt og stygt vêr med sterk vind eller mykje nedbør
    Døme
    • uvêret rasar;
    • det sette inn med uvêr;
    • kampen vart utsett grunna uvêr;
    • bli ramma av uvêr;
    • vêrmeldinga spår eit kraftig uvêr langs kysten
  2. i overført tyding: kaotisk eller krevjande situasjon eller omstende;
    Døme
    • hamne i politisk uvêr;
    • krigen leidde til eit økonomisk uvêr

Faste uttrykk

  • som eit uvêr
    svært raskt eller svært mykje
    • syklisten fauk som eit uvêr ned bakken;
    • hoste som eit uvêr

træl 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þræll

Tyding og bruk

  1. mest om norrøne forhold: ufri person som eigaren rår heilt over;
    Døme
    • bli seld som træl;
    • halde trælar;
    • setje trælane fri
  2. trottig arbeidar;
    jamfør arbeidstræl
    Døme
    • ein træl til å arbeide
  3. person som er underkasta noko
    Døme
    • vere træl av synd
  4. klump av tjukk hud inni handa etter hardt arbeid og gniking
    Døme
    • få trælar i hendene av hogginga
  5. fløyt (3, 2), flå (1 på fiskereiskap

forsetje, forsette

forsetja, forsetta

verb
kløyvd infinitiv: forsetja, forsetta

Tyding og bruk

  1. setje gale;
    Døme
    • forsetje saksa
  2. øyde opp, sløse bort
    Døme
    • forsetje pengane
  3. føre, drive ut or kurs
    Døme
    • skipet vart forsett
  4. setje i knipe;
    presse (hardt);
    gå hardt på;
    Døme
    • myggen er åt å forsetje meg
  5. ta makta over
    Døme
    • bli forsett av redsle

slakte

slakta

verb

Opphav

av lågtysk slachten, av slan ‘slå’

Tyding og bruk

  1. avlive og dele opp (hus)dyr som skal brukast til mat
    Døme
    • slakte grisen til jul;
    • laksen blir slakta i båten
  2. drepe eller myrde brutalt og omsynslaust
    Døme
    • heile folket vart slakta
  3. kritisere særs hardt;
    Døme
    • avisene slakta framsyninga;
    • leiinga slaktar forslaga
  4. hogge opp eller dele opp noko og selje det som er av verdi
    Døme
    • banden stal bilar og slakta dei;
    • dei kjøpte opp verksemda berre for å slakte henne

Faste uttrykk

  • slakte ned
    avlive ei heil eller delar av ei besetning av (hus)dyr på grunn av sjukdom eller liknande
    • heile reinstamma vart slakta ned på grunn av sjukdom

flysje 2

flysja

verb
kløyvd infinitiv: flysja

Opphav

norrønt flysja

Tyding og bruk

  1. Døme
    • flysje poteter;
    • målinga flys av
  2. drive på hardt
    Døme
    • flysje og slå

flengje 2, flenge 2

flengja, flenga

verb

Opphav

norrønt flengja ‘piske’; samanheng med flå (5

Tyding og bruk

  1. Døme
    • flengje buksa;
    • flengje noko sund
  2. drive på (hardt)
    Døme
    • flengje og slå gras;
    • flengje

Faste uttrykk

  • flengje av
    rive av med stor kraft
    • flengje av torva;
    • flengje av seg kleda

stri 3, stride

strida

verb

Opphav

norrønt stríða; jamfør strid (1

Tyding og bruk

  1. ha særs mykje å gjere;
    arbeide hardt;
    Døme
    • ha mykje å stri med;
    • dei strei og sleit alle sine dagar;
    • stri seg fram mot uvêret;
    • stri seg gjennom noko
  2. kjempe for å overvinne vanskar eller vonde kjensler
    Døme
    • stri mot overmakta;
    • ho strei med gråten
  3. kjempe i krig;
    jamfør stridande
    Døme
    • dei har stride for fedrelandet
  4. Døme
    • dei strei om småting
  5. ikkje vere i samhøve med
    Døme
    • det strir mot lova;
    • dette strei mot vanleg folkeskikk

stri 1

substantiv hokjønn

Opphav

same opphav som strid (1

Tyding og bruk

hardt strev
Døme
  • å organisere slektsstemne kan fort bli ei stri

streve

streva

verb
kløyvd infinitiv: streva

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. arbeide hardt;
    Døme
    • dei strevde og sleit heile livet;
    • streve lenge med å få bilen i gang
  2. arbeide for å oppnå;
    anstrengje seg
    Døme
    • dei strever etter betre resultat
  3. stø (på skrå frå sida)
    Døme
    • setje på ei skorde til å streve imot

kjennast

verb

Tyding og bruk

  1. bli sansa eller opplevd (på ein viss måte);
    verke;
    Døme
    • stoffet kjennest glatt;
    • det kjennest urettvist;
    • kjennast hardt;
    • kjennast vondt;
    • dette kjendest, tenkjer eg
  2. kjenne kvarandre (att)
    Døme
    • dei møttest og kjendest

Faste uttrykk

  • kjennast ved
    1. vedgå at ein kjenner eller er fortruleg med
      • hennar eigne ville ikkje kjennast ved henne
    2. stå inne for, sanne (2);
      vedgå, tilstå
      • ei haldning mange nektar å kjennast ved