Avansert søk

139 treff

Nynorskordboka 139 oppslagsord

mjuk

adjektiv

Opphav

norrønt mjúkr

Tyding og bruk

  1. som lett gjev etter for trykk;
    motsett hard (1)
    Døme
    • mjukt brød;
    • mjukt skinn;
    • eg søv best på ei mjuk pute;
    • setje seg i den mjukaste stolen
    • brukt som adverb:
      • liggje mjukt og godt
  2. Døme
    • ein mjuk overgang til pensjonisttilværet
    • brukt som adverb:
      • bilen stoppa mjukt
  3. ledig, smidig;
    motsett stiv (1)
    Døme
    • ei mjuk grein;
    • vere mjuk i kroppen
  4. ettergjevande, føyeleg;
    audmjuk;
    veik
    Døme
    • bli mjuk etter ei overhaling;
    • gjere seg mjuk;
    • få nokon til å bli mjuk
  5. som gjeld kjensler og livskvalitet;
    som legg vekt på omsut for og omsyn til andre
    Døme
    • mjuke verdiar;
    • han har òg mjukare sider

Faste uttrykk

  • mjuk mann
    mann som (medvite) går mot den tradisjonelle mannsrolla
  • mjuke trafikantar
    fotgjengarar og syklistar
  • mjukt stål
  • mjukt vatn
    kalkfattig vatn;
    blautt vatn

tysk 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av tysk (2

Tyding og bruk

  1. grein av vestgermansk (1 som blir brukt mellom anna i Tyskland, Austerrike og delar av Sveits
    Døme
    • lære seg tysk;
    • kunne tysk;
    • snakke tysk;
    • lese tysk;
    • boka er omsett frå tysk
    • brukt i nøytrum:
      • snakke eit godt tysk
  2. tysk språk som undervisningsfag
    Døme
    • ha problem med tysken;
    • hun pugget tyske gloser

industri

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin industria ‘verksemd’

Tyding og bruk

  1. næringsverksemd som går ut på organisert omlaging av råemne;
    framstilling av varer i fabrikk
    Døme
    • industri og handverk;
    • industrien er viktig for landsdelen
  2. Døme
    • kraftkrevjande industri;
    • industrien slit med å rekruttere nok folk
  3. verksemd med stort omfang
    Døme
    • fotball har blitt ein industri

zoologi

substantiv hankjønn

Opphav

av zoo- og -logi

Tyding og bruk

grein av biologien som gjeld dyr og dyreliv

zoofysiologi

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

grein av zoologi som dreier seg om fysiologien til dyr

banesykling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

grein innanfor sykling der rittet går føre seg i ein velodrom

vektorrekning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

grein av matematikken som gjeld rekning med vektorar

ugreinleg

adjektiv

Tyding og bruk

som det ikkje er grein (1;

synkronstup

substantiv inkjekjønn

Opphav

av synkron

Tyding og bruk

grein i symjesport der to personar utfører sviktstup eller tårnstup samstundes

synkronsymjing, synkronsvømming

substantiv hokjønn

Opphav

av synkron

Tyding og bruk

grein i symjesport der to eller fleire deltakarar gjer kollbytter, piruettar og ballettrørsler i takt med musikk i eit basseng