Nynorskordboka
grein 1
substantiv hokjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ei grein | greina | greiner | greinene |
Opphav
norrønt grein; av greiTyding og bruk
Døme
- gjere grein på noko;
- det er inga grein på han
- opplysning, kunnskap
Døme
- gje grein;
- gjere grein for seg