Avansert søk

11 treff

Nynorskordboka 11 oppslagsord

veit 1, veite 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt veit, veita; av veite (2

Tyding og bruk

  1. renne (1, 1) graven i bakken for å leie vatn bort frå til dømes ein åker eller ein veg;
    Døme
    • grave ei veit langs vegen for å leie unna vatnet
  2. smal gate i by;
    smal gang mellom hus;
    Døme
    • veitene i Trondheim

snøhole, snøhòle

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

hole som er graven i fast snø (1
Døme
  • overnatte i ei snøhole

utgraven

adjektiv

Tyding og bruk

som er graven ut
Døme
  • ein utgraven runestein

grøft

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt grǫptr; samanheng med grave (2

Tyding og bruk

graven (open eller attfylt) renne i jorda til å leie bort vatn eller leggje ned røyr, kablar eller liknande
Døme
  • grave ei grøft;
  • ei open grøft

Faste uttrykk

  • i grøfta
    1. utfor vegen
      • bilen køyrde i grøfta
    2. inn i ein destruktiv tilstand
      • køyre forretninga i grøfta;
      • prosjektet enda i grøfta

grave 2

grava

verb
kløyvd infinitiv: grava

Opphav

norrønt grafa

Tyding og bruk

  1. lage fordjuping i jorda;
    hakke, spa, bryte opp
    Døme
    • grave i jorda med spade;
    • han grev i jorda med hendene;
    • dei grov ei grøft;
    • det vart grave kjellar;
    • grisen er fæl til å rote og grave
  2. få tak i ved å grave (2, 1)
    Døme
    • grave gull
  3. Døme
    • grave inn namn i ringen
  4. leite, undersøkje, få fram
    Døme
    • grave og spørje;
    • grave i sakene til andre;
    • grave seg i nasen
  5. verkje, gnage, nage (psykisk)
    Døme
    • det er noko som grev han
  6. Døme
    • kråka grev
  7. lage til fisk med å gni han inn med ei særskild krydderblanding og leggje han i press
    Døme
    • grave laks, makrell og sild
    • brukt som adjektiv
      • graven laks med sennepssaus

Faste uttrykk

  • den som grev ei grav for andre, fell sjølv i henne
    den som planlegg å skade andre, risikerer å bli offer for desse planane sjølv
  • grave fram
    1. bruke spade for å få fram noko
      • grave fram ein stein
    2. finne ved å undersøkje nøye
      • grave fram nye moment i saka
  • grave i hop
    sanke saman
    • dei grov i hop pengar
  • grave ned
    lage hol i jorda, leggje noko ned i holet og dekkje med jord
    • grave ned kablar
  • grave opp
    1. fjerne jord og ta opp det ein finn
      • grave opp poteter
    2. trengje ned i og løfte opp jordlag eller liknande
      • potetopptakaren grev opp jorda
  • grave seg ned
    1. lage eit holrom som ein kan søkje ly i
      • grave seg ned i snøen
    2. i overført tyding: bli svært oppteken av
      • grave seg ned i stoffet
  • grave si eiga grav
    sjølv vere årsak til at ein mislykkast
  • grave til seg
    kare til seg
    • her gjeld det å grave til seg, utan tanke på andre
  • grave ut
    1. få fram frå jord eller anna som dekkjer
      • Osebergskipet vart grave ut i 1904
    2. lage fordjuping, grøft eller liknande ved å fjerne jord
      • grave ut tomta;
      • elva grev ut jorda

nedgraven

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som er graven ned
    Døme
    • ein nedgraven skatt
  2. i overført tyding: oppslukt, gripen
    Døme
    • han har vore nedgraven i arbeid

drukne

drukna

verb

Opphav

norrønt drukna; samanheng med drikke (3

Tyding og bruk

  1. døy ved å bli kvelt i vatn;
    Døme
    • drukne i elva;
    • ein mann vart funnen drukna
  2. drepe ved å kvele i vatn
    Døme
    • ho var tiltalt for å ha prøvd å drukne broren sin i badekaret;
    • drukne seg
  3. bli overlest, graven ned eller overdøyvd;
    forsvinne eller bli mindre eller svakare
    Døme
    • drukne i arbeid;
    • hovudpoenget druknar i detaljar;
    • vokalen druknar i bakgrunnsmusikken
  4. få til å bli mindre eller forsvinne;
    Døme
    • drukne sorga i alkohol;
    • drukne vanskelege tankar i overdriven eting

braut

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt braut ‘oppbroten veg’

Tyding og bruk

  1. veg som er graven inn i bakken eller i snø
  2. øvste kanten på ein bakke;
    bakkekant

gravlaks

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

graven laks;

for 1, fòr

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt for

Tyding og bruk

  1. pløgd eller graven renne i åker
    Døme
    • lage forer i åkeren
  2. lang og smal grop;
    djup rukke
    Døme
    • djupe forer i marka
  3. fordjuping, linje i andletet;
    Døme
    • ha djupe forer under auga