Avansert søk

13 treff

Nynorskordboka 13 oppslagsord

røre 2

røra

verb

Opphav

norrønt hrǿra

Tyding og bruk

  1. lede, rikke (særleg lem)
    Døme
    • han kunne ikkje røre beina;
    • ho torde ikkje røre ein finger
  2. blande masse eller væske med sleiv, tvore eller liknande
    Døme
    • røre i gryta;
    • rør saman egg og sukker;
    • han rørte smøret inn i deigen
  3. blande bær og sukker saman
    Døme
    • far rører blåbær som vi kan ha til pannekakene;
    • skal vi lage syltetøy eller skal vi berre røre jordbæra?
    1. brukt som adjektiv:
      • pannekaker med rørte blåbær
  4. ta på;
    kome borti
    Døme
    • røre ved noko;
    • ikkje rør kniven!
    • han rørte ikkje maten
  5. ha med å gjere
    Døme
    • pengane i banken skal vi ikkje røre;
    • ho rører ikkje alkohol
  6. tale utan eigenleg meining;
    tulle, tøyse, vase
    Døme
    • kva er det du rører om?
    • han rørte mykje i fylla
  7. gjere inntrykk på;
    jamfør rørt
    Døme
    • bli rørt til tårer;
    • forteljinga rørte oss

Faste uttrykk

  • røre opp
    1. skiple, uroe
      • han ville ikkje røre opp i den gamle saka;
      • diskusjonen har rørt opp mykje gammal usemje
    2. rote opp frå grunnen av;
      kvervle opp
      • han rørte opp botnfallet
  • røre på seg
    1. lede på seg;
      mosjonere
      • vi burde røre på oss meir
    2. ta til å gjere seg gjeldande
      • opposisjonen har begynt å røre på seg
  • røre seg
    1. flytte seg, lede seg
      • leppene dine rører seg medan du les;
      • ungane fekk røre seg rundt i klasserommet;
      • teksten rører seg mellom notid og framtid
    2. skje, hende
      • ho skriv om det som rører seg i tida;
      • kva rører seg i hovudet ditt?
  • røre ved
    1. ta bort i
    2. kome inn på;
      nemne
      • debatten rørte ved fleire viktige tema
    3. gjere kjenslemessig inntrykk på;
      bevege (2)
      • hendinga rørte ved noko i alle

fylle 2

fylla

verb

Opphav

norrønt fylla; av full

Tyding og bruk

  1. gjere eller pakke full;
    renne full
    Døme
    • fylle glaset med vatn;
    • fylle bensin;
    • fylle att eit hol;
    • ein sekk fylt med ull;
    • fylle magen sin;
    • fylle salen med folk;
    • fylle arket med krusedullar;
    • fylle avisa med sport;
    • røyken fylte heile rommet;
    • fylle dagen med noko;
    • vere fylt av glede
    • brukt som adjektiv
      • fylte drops
  2. Døme
    • fylle vilkåra;
    • vere i stand til å fylle oppgåvene sine
  3. nå ein viss alder
    Døme
    • fylle 50 år;
    • han fylte år

Faste uttrykk

  • fylle inn
    skrive inn (i skjema eller liknande)
    • fylle inn opplysningar i eit skjema
  • fylle opp
    1. leggje eller tømme i så det blir fullt
      • fylle opp tanken
    2. ta mykje plass;
      ruve
      • sengekleda fyller så opp i bilen
  • fylle ut
    1. skrive i dei tomme felta på eit skjema
      • fylle ut ein blankett
    2. gjere meir fullstendig;
      komplettere
      • fylle ut framstillinga

vingle

vingla

verb

Opphav

truleg samanheng med svinge

Tyding og bruk

  1. gå ustøtt;
    vere ustø;
    fare hit og dit;
    jamfør vinglete (1)
    Døme
    • vingle att og fram;
    • flyet vingla kraftig;
    • vingle i fylla
  2. i overført tyding: ha vanskar med å ta standpunkt;
    Døme
    • vingle i ei sak;
    • dei vinglar mellom ulike standpunkt
    • brukt som adjektiv:
      • eit vinglande parti

skråle

skråla

verb

Opphav

truleg lydord

Tyding og bruk

rope eller syngje høgmælt og skingrande
Døme
  • skråle og syngje i fylla;
  • skråle og snakke i eitt køyr

sjangle

sjangla

verb

Tyding og bruk

  1. gå ustøtt;
    vakle
    Døme
    • gå og sjangle i fylla
  2. slingre hit og dit
    Døme
    • bilen sjangla

fyll 1

substantiv hokjønn

Opphav

av fylle (2

Tyding og bruk

overdriven alkoholdrikking;
Døme
  • fyll er ikkje fest;
  • gå på fylla;
  • gjere noko dumt i fylla

fylleslagsmål

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

slagsmål i fylla

fylleprat

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av fyll (1 og prat

Tyding og bruk

prat i fylla

atal

adjektiv

Opphav

norrønt atall

Tyding og bruk

ertande, spottande
Døme
  • atale ord som svir;
  • vere atal i fylla

rangle 3

rangla

verb

Tyding og bruk

  1. gå og slenge;
    rusle ikring;
    Døme
    • han rangla gardimellom
  2. feste og drikke (3, 2);
    gå på fylla;
    Døme
    • eg var oppe og rangla i heile natt