Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
37 treff
Nynorskordboka
37
oppslagsord
bodskap
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
boðskapr
Tyding og bruk
bod
(1)
,
tidend
,
melding
Døme
vi mottok bodskapen om at ho var gått bort
idé- eller tankeinnhold som blir formidla
Døme
filmen har ein klar politisk bodskap
Faste uttrykk
den glade bodskapen
juleevangeliet
gledeleg melding
ho kom med den glade bodskapen om at pengane var funne
Artikkelside
finne
5
V
finna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
finna
Tyding og bruk
kome over, treffe på, oppdage
Døme
finne ein skatt
;
finne att noko ein har mista
;
dei finn ikkje vegen
;
finne nokon død
;
har du funne deg mat?
studentane fann fram skrivesakene sine
oppnå
Døme
finne forma
;
finne fred
kome fram til, tenkje ut, utleie
Døme
finne utvegar
;
finne ut kva som er gale
;
finne heim att
;
finne fram til folk
;
finne fram til løysingar
;
finne ut av vanskane
tykkje
;
vurdere
(5)
Døme
finne grunn til
;
finne nokon skyldig
Faste uttrykk
finne for godt
avgjere etter eige skjøn
eg kjem dersom eg finn det for godt
finne kvarandre
bli eit par
bli samde
;
ha same syn i ei sak
finne opp
tenkje ut noko nytt eller lage noko for første gong
Johann Gutenberg fann opp boktrykkjarkunsta
finne på
kome på
;
tenkje ut
;
pønske ut
vi hadde ikkje trudd at nokon kunne finne på noko slikt
;
rapartisten liker å finne på nye ord
finne seg i
godta (resignert)
dette finn eg meg ikkje i
finne seg sjølv
bli klar over kven ein er og kva ein vil
finne seg til rette/rettes
tilpasse seg
han strever med å finne seg til rette i Noreg
;
dei fann seg ikkje til rettes på skulen
finne stad
hende
hendinga fann stad for to år sidan
finne ut
bli klar over
ho fann ut at ho ville skrive bøker
ikkje ha funne opp krutet
vere dum eller godtruen
Artikkelside
vikingskip
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
langskip frå vikingtida
Døme
Gokstadskipet er eit av dei best bevarte vikingskipa
skip som skal likne på skip som er funne frå vikingtida
Døme
byggje eit vikingskip
Artikkelside
uløyst
adjektiv
Vis bøying
Opphav
jamfør
løyse
(6)
Tyding og bruk
som det ikkje er funne svar eller løysing på
Døme
ei uløyst gåte
;
uløyste samfunnsoppgåver
uforløyst
Døme
uløyste evner
Artikkelside
ruin
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
, av
ruere
‘falle i grus’
Tyding og bruk
(rest av) nedfalle byggverk
Døme
ruinane av ei steinkyrkje
;
overlevande som vart funne i ruinane av bygget
øydelegging
,
undergang
(1)
Døme
økonomisk ruin
Faste uttrykk
i ruinar
i ein tilstand av øydelegging
;
i grus
byen låg i ruinar etter krigen
;
landsbyane vart lagde i ruinar i jordskjelvet
;
livsverket ligg i ruinar
Artikkelside
krut
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
krut
, kortform av
bussenkrut
‘børsekrydder’
Tyding og bruk
eksplosivt stoff brukt mellom anna til drivmiddel i skytevåpen
Døme
kuler og krut
som etterledd i ord som
lauskrut
svartkrut
i overført tyding: kraft, energi
Døme
ein kar med krut i
;
ei sak med mykje politisk krut
Faste uttrykk
halde krutet tørt
vere budd på kamp
ikkje ha funne opp krutet
vere dum eller godtruen
ikkje spare på krutet
ikkje vere atterhalden med å bruke sterke verkemiddel
;
kome med sterke utsegner
han sparte ikkje på krutet da han fortalde kva som hadde skjedd
skyte med laust krut
kome med sterke påstandar som det ikkje er hald i
Artikkelside
heit
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
heitr
Tyding og bruk
særs varm
Døme
fylle gryta med heitt vatn
;
ein uvanleg heit sommar
;
guten må ha feber, han er så heit
;
den heitaste dagen på lenge
intens
,
heftig
(1)
,
inderleg
(1)
Døme
heit debatt
;
heit kjærleik
;
det er heitt mellom dei
brukt som adverb:
gå heitt for seg
mykje omtalt
;
populær
(1)
Døme
det heitaste bandet på festivalen
;
ho er eit heitt namn i media om dagen
kjenslevarm
;
lidenskapeleg
Døme
ha heitt blod
;
ei heit dame
brukt i banning
Døme
kva i heitaste helvete er det du gjer?
kva i heitaste har skjedd her?
Faste uttrykk
bli heit om øyra
bli opphissa
få det heitt
få det svært vanskeleg
han kjem til å få det heitt når dette blir oppdaga
heit i toppen
sint
ho vart heit i toppen da ho såg kva ungane hadde funne på
Artikkelside
eksempel
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
eximere
‘ta ut’
Tyding og bruk
einskilt tilfelle som illustrerer ein allmenn regel, representerer ei gruppe
eller liknande
;
belegg
,
førekomst
;
døme
(
1
I
, 1)
Døme
eit typisk eksempel
;
eit godt eksempel på inkludering
;
det er mange eksempel på dette i historia
førebilete
,
føredøme
,
mønster
;
døme
(
1
I
, 2)
Døme
vere eit eksempel for andre
;
gå føre med eit godt eksempel
Faste uttrykk
for eksempel
som eit
eksempel
(1)
;
for å nemne eit eksempel
;
til dømes
,
til eksempel
;
forkorta
f.eks.
dårleg inneklima kan føre til helseplager, for eksempel hovudverk
til eksempel
som eit
eksempel
(1)
;
for å nemne eit eksempel
;
for eksempel
,
til dømes
;
forkorta
t.eks.
på øya er det til eksempel funne mange sjeldne planter
Artikkelside
heit i toppen
Tyding og bruk
sint
;
Sjå:
heit
Døme
ho vart heit i toppen da ho såg kva ungane hadde funne på
Artikkelside
strontium
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
etter
namnet
på landsbyen
Strontian
i Skottland, der metallet først vart funne om lag 1790
Tyding og bruk
toverdig metallisk
grunnstoff
(1)
med
atomnummer
38
;
kjemisk
symbol
Sr
Artikkelside
1
2
3
4
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100