vor 2, vòr 2, vorr 2
substantiv hankjønn
Opphav
norrønt vǫr ‘kjølvatn, åretak’ og vǫrr ‘åretak, bølgje’Tyding og bruk
- rørsle i vassyta etter noko, til dømes ein båt, fisk, fugl, eit åretak eller liknande;
Døme
- dei rodde i vorane etter oss;
- voren etter størja;
- vorane nedanfor fossen
- stykke ein båt sig fram for kvart åretak
Døme
- dei rodde alle vorane