Artikkelside

Nynorskordboka

døn, dønn 1

substantiv inkjekjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
eit døndønetdøndøna
eit dønndønnetdønndønna

Opphav

norrønt dynr; samanheng med dun (2 og dynje

Tyding og bruk

sterk, hol lyd med kraftig gjenlyd;
Døme
  • høyre dønet frå tora