Avansert søk

21 treff

Nynorskordboka 21 oppslagsord

dokksetje, dokksette

dokksetja, dokksetta

verb
kløyvd infinitiv: dokksetja, dokksetta

Tyding og bruk

Døme
  • fartøyet er dokksett for reparasjon

segl 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt segl

Tyding og bruk

  1. stor duk (1), ofte trekanta eller firkanta, som er festa i ei mast (1) eller liknande på ein båt, eit skip eller anna fartøy, og som fangar vinden og driv fartøyet framover
    Døme
    • vinden fylte segla
  2. utspent duk eller presenning som skal fange opp noko, eller som skal verne mot noko

Faste uttrykk

  • berge/stryke/reve segl
    1. ta inn segla eller minske storleiken på segla på eit fartøy
      • mannskapet reva segla;
      • vi må berge segla i dette vêret;
      • dei strauk segla for å få kontroll over skipet
    2. setje ned tempoet, bremse
  • for fulle segl
    1. med alle segla heiste og dermed i høg fart
      • skonnerten kom mot oss for fulle segl
    2. med stor fart, kraft og energi
      • julesalet går for fulle segl
  • setje alle segl til
    1. ha alle segla heiste og dermed segle i stor fart
    2. setje alle krefter inn;
      setje alle klutar til
      • dei har sett alle segl til for å stoppe fråflytjinga
  • setje segl
    1. heise segla på eit fartøy opp sånn at det kan segle
    2. setje i gang, starte
  • ta rev i segla
    1. trekkje felt i eit segl ned mot bommen for å få mindre seglflate
    2. gå meir varsamt fram;
      moderere seg
  • under segl
    på reise;
    undervegs
    • fullriggaren var under segl mot fjerne strender
  • vind i segla
    medgang;
    suksess
    • firmaet har vind i segla for tida

totalhavari

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. havari (1) der heile fartøyet går tapt;
  2. i overført tyding: det å mislykkast totalt;
    Døme
    • totalhavari for planane

totalforlis

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. forlis der heile fartøyet går tapt
  2. i overført tyding: det å mislykkast totalt
    Døme
    • politikken hans enda med totalforlis

strande

stranda

verb

Opphav

av strand

Tyding og bruk

  1. gå eller drive på grunn
    Døme
    • fartøyet stranda
  2. i overført tyding: slå feil;
    Døme
    • heile tiltaket stranda på grunn av dårleg planlegging

skipsklokke

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

klokke (1, 1) om bord på eit fartøy, brukt til å melde tida og til å gje tåkesignal med når fartøyet ligg til ankers

sjølvstyring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å styre seg sjølv
    Døme
    • lokalsamfunnet har mindre sjølvstyring enn tidlegare
  2. automatisk styring
    Døme
    • fartøyet har sjølvstyring

bi

adverb

Opphav

frå lågtysk; same opphav som tysk bei ‘ved (sida av)'

Tyding og bruk

ved sida av;

Faste uttrykk

  • leggje bi
    segle så tett opp mot vinden som mogleg (så fartøyet mistar farten)
  • liggje bi
    om fartøy: liggje omtrent stille mot vinden;
    liggje på vêret
  • stå bi
    halde ut
    • nokon som kan stå bi
  • stå nokon bi
    hjelpe nokon

beslag

substantiv inkjekjønn

Uttale

beslaˊg

Opphav

av beslå

Tyding og bruk

  1. metallstykke som er festa på noko til vern, styrking eller pynt
    Døme
    • beslag på ei kiste
  2. det å beslagleggje, ta i forvaring;
    Døme
    • ta beslag i fartøyet;
    • gjere beslag av viktige dokument
  3. noko som er beslaglagt
    Døme
    • eit stort beslag narkotika
  4. grant tau til å beslå (3) segl med

Faste uttrykk

  • leggje beslag på
    sikre seg, oppta, okkupere (2)
    • leggje beslag på tida til nokon;
    • prosjektet legg beslag på mange ressursar

ballast

substantiv hankjønn eller hokjønn

Uttale

balˊlast eller  balasˊt

Opphav

frå lågtysk , føreledd truleg av bar ‘tom’; jamfør last (1

Tyding og bruk

  1. noko tungt (ofte sjøvatn) som blir fylt i eit tomt fartøy så det skal bli støare
    Døme
    • ta inn ballast
  2. i overført tyding: kunnskap, røynsler, karaktereigenskapar som kan gje støtte i livet
    Døme
    • ha nok ballast til å reise ut i verda
  3. noko tungt (særleg sandsekker) til å kaste ut frå ein ballong for å regulere høgda
  4. underlag på jernbanespor, oftast pukk eller grus;
    Døme
    • ballast langs togskinnene

Faste uttrykk

  • gå i ballast
    la fartøyet gå utan last, men med ballast