Avansert søk

238 treff

Nynorskordboka 238 oppslagsord

A 1, a 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • liten a;
    • stor A;
    • A kjem først i alfabetet
  2. (note (2, 1) for) sjette tone (2, 1) i C-durskalaen;
    jamfør A-dur og a-moll
    Døme
    • kammertonen er einstroken a
  3. merke på at noko kjem først
    Døme
    • oppgang A;
    • del A
  4. beste karakter (4) ved høgskular og universitet (på ein skala frå A til F)
    Døme
    • ingen fekk A på eksamen

Faste uttrykk

  • frå A til B
    frå ein stad til ein annan
  • frå A til Å
    frå byrjing til slutt
  • har ein sagt A, får ein seie B
    har ein først begynt på noko, må ein fullføre det

A 2

symbol

Tyding og bruk

  1. symbol for måleininga ampere
  2. symbol for aust (1, 1)

u- 2

prefiks

Opphav

norrønt ú- eller ó-, jamfør engelsk og tysk un-; samanheng med latin in- og gresk a(n)-

Tyding og bruk

  1. prefiks (1) som viser at heile ordet har nektande eller motsett tyding;
    i ord som ufarleg, umogleg og uhell
  2. prefiks (1) i ord for noko dårleg;
    i ord som ugjerning og uvêr
  3. prefiks (1) med forsterkande tyding;
    i ord som ustyggjeleg og utal

symje, svømme

symja, svømma

verb
kløyvd infinitiv: symja

Opphav

norrønt symja, svim(m)a

Tyding og bruk

  1. kome seg framover med visse kroppsrørsler i vatn;
    Døme
    • symje på ryggen;
    • nokre ender sumde ute på vatnet;
    • vi sym over sundet;
    • dei har sumt heilt ut til ein holme
  2. vere heilt full
    Døme
    • auga hans sumde av tårer

Faste uttrykk

  • symje i
    1. vere dekt av;
      vere omgjeven av
      • maten sumde i feitt
    2. leve med overflod av
      • dei sym i pengar
  • symje over
    vere full av;
    fløyme over
    • huset sym over med rot;
    • avisene har sumt over av sinte lesarbrev
  • symje som ein fisk
    vere veldig flink til å symje
    • etter all treninga i sommar sym han som ein fisk

svemje

svemja

verb
kløyvd infinitiv: svemja

Opphav

norrønt svim(m)a eller symja

Tyding og bruk

predisponering

substantiv hokjønn

Uttale

preˊdisponering eller  predisponeˊring

Tyding og bruk

det å vere eller bli predisponert;
evne, anlegg til å få sjukdom o a

trengsel

substantiv hankjønn

trengsle

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt þrøngsl(a); jamfør trengje

Tyding og bruk

  1. det å vere fylt eller tettpakka (av folk eller ting)
    Døme
    • det var trengsel i butikken;
    • skuffene var fylte til trengsel
  2. Døme
    • hjelpe henne i all hennar trengsel

wienerklassisisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

musikkhistorisk periode med ein stil utvikla i Wien rundt 1800, særleg forbunden med komponistane W.A. Mozart, J. Haydn og L. van Beethoven

Gess-dur

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør dur (2

Tyding og bruk

toneart med Gess som grunntone (1) og B (1, 3) for h, e, a, d, g og c;

ess-moll

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

toneart med ess (1 til grunntone (1) og B (1, 3) for h, e, a, d, g og c;