årette 1
substantiv hankjønn, hokjønn eller inkjekjønn
Opphav
jamfør færøysk árætti, islandsk árétti; truleg av norrønt rétta ‘gjere bein, rett’Tyding og bruk
bleig, kile som blir driven inn i enden av ein trenagle (eller skaft på øks, hamar og liknande) så han (det) utvidar seg og ikkje glir attende