Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 102 oppslagsord

trå 3

verb

Opphav

norrønt þrá

Tyding og bruk

gjerne vilje ha, ha hug på, hike, fyse, trakte, streve (etter);
Døme
  • trå etter ære, makt;
  • du skal ikkje trå etter eigedomen åt nesten dindet niande bodordet;
  • kyrne trår heimstundar el. rømmer heim frå setra

trå 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt þrá

Tyding og bruk

sterkt ynske (om å ha eller gjere noko), sterk lyst, lengt, stunding, hiking, gir, attrå;
Døme
  • ha (ei) trå etter (el. til) ære, makt, vinning;
  • ha trå heim att;
  • stette tråa si;
  • ha tråa si framfå fram el. få igjennom ynsket sitt

tene 1

tena

verb

Opphav

norrønt þjóna, þéna

Tyding og bruk

  1. ha inntekt, få pengar for utført arbeid;
    med arbeid skaffe seg (inntekt til livsopphald);
    få, ha som inntekt av stilling, arbeid
    Døme
    • han hadde byrja å tene sjølv;
    • tene godt, dårleg;
    • tene til livsopphaldet;
    • tene sitt (daglege) brød;
    • tene gode pengar;
    • tene 100 000 kr i året
    • i uttrykk:
      • tene på prisauken;
      • tene på krigen
  2. ha stilling, vere tilsett hos, vere knytt til (som underordna, for løn)
    Døme
    • han hadde tent familien i mange år
    • vere tilsett for å utføre arbeid (særleg i eit hus eller på ein gard)
      • tene på ein gard;
      • tene som hushjelp
    • verke for, setje kreftene sine inn for
      • tene eit parti;
      • tene ei sak
  3. stille seg eller stå til rådvelde for
    Døme
    • tene fedrelandet
  4. Døme
    • dette tener ikkje henne til ære
      • kottet får tene som loftsbu
      • det tener ikkje til noko
  5. Døme
    • dette tener best dei norske interessene
    • verke til å nå eller oppfylle
      • tene eit føremål

Faste uttrykk

  • tene på
    ha økonomisk utbyte av, ha økonomisk fordel av, profittere på
  • tene til
    ha som fornuftig føremål, vere godt for
  • tene til
    gjere nytte som, brukast til, fungere som
  • tene til
    verke, hjelpe til å oppnå, skaffe, sikre
  • vere tent med
    ha nytte, fordel, hjelp av

sømd

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt sǿmd

Tyding og bruk

  1. Døme
    • rette seg etter vanleg sømd;
    • i all sømd

solfest

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

fest til ære for sola

skuld, skyld 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt skuld, skule (2; skule (3 og skule (4

Tyding og bruk

  1. ansvar for feil, skade, uhell og liknande
    Døme
    • gje ein skulda for noko;
    • leggje skulda for det som hende, på ein annan;
    • det var deira skuld
  2. noko som ein er skuldig ein annan;
    Døme
    • skuld og gjeld;
    • setje seg i skuld;
    • stå i skuld
  3. i uttrykk med preposisjon: omsyn
    Døme
    • for mi skuldav omsyn til meg;
    • for kjennskap(s) skuld;
    • for moro skuld;
    • for den skuldfor det, i så måte

sjølvhøging

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å setje seg sjølv høgt;
det å rose og ære seg sjølv

sjølvforsaking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å seie nei til lyster i seg sjølv eller til føremoner (og ære) for seg sjølv

glans

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk; samanheng med glane (1

Tyding og bruk

  1. strålande lys eller skin
    Døme
    • ha glans i auga
  2. Døme
    • kome i all sin glans;
    • klubben har mista glansen;
    • greie noko med glans
  3. skinande, glatt overflate
    Døme
    • papir med glans
  4. glinsande mineral
  5. Døme
    • samle på glans

Faste uttrykk

  • kaste glans over
    gjere ære på ei tilstelling med å vere til stades

gjetord

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. omtale, fråsegn, rykte
    Døme
    • det går gjetord om styrken hans;
    • gjetordet hans nådde vidt
  2. ry, renommé, ære
    Døme
    • vinne seg gjetord