Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 19087 oppslagsord

separatist

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. person som (saman med andre) skil seg ut frå ei større gruppe for å danne eit eige samfunn, ei eiga retning eller liknande;
    tilhengjar av separatisme
  2. i jus: kreditor som får dekning for det han har til gode før den eigenlege konkurshandsaminga

sentrifuge

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

  1. apparat eller maskin som ved rotasjon skil tunge stoff frå lettare
    Døme
    • ein sentrifuge som skil mjølk og fløyte
  2. roterande trommel i vaskemaskin, brukt til å presse vatn ut av klesvask
    Døme
    • leggje vasken i sentrifugen

sentre

sentra

verb

Opphav

frå engelsk, av centre ‘sentrum’

Tyding og bruk

i lagspel, til dømes fotball: spele ballen (eller pucken) til ein medspelar, særleg frå ei av sidene inn mot midten av bana;
jamfør passe (6
Døme
  • drible og sentre

sentralvinkel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

vinkel med toppunktet i sentrum av ein sirkel;
til skilnad frå periferivinkel

sentralstyre

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

øvste styre (1, 4) til dømes for eit politisk parti

sentralbord

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. betent sentral for innkomande og utgåande telefonsamtaler i ei bedrift, ein organisasjon eller liknande
    Døme
    • ringje til sentralbordet i kommunen
  2. om eldre forhold: apparat i eit telefonanlegg som formidla samtaler mellom abonnentar

senter 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå engelsk; same opphav som sentrum

Tyding og bruk

  1. Døme
    • senteret i ein sirkel;
    • setje ballen i spel frå senter
  2. stad der noko er samla (i eit anlegg), til dømes fleire forretningar eller institusjonar
    Døme
    • gå på senteret og handle
  3. mest tettbygde del av eit geografisk område
    Døme
    • Alta er eit senter i Vest-Finnmark

sensualisme

substantiv hankjønn

Opphav

av latin sensualis ‘sanseleg’

Tyding og bruk

  1. filosofisk retning som hevdar at all erkjenning kan førast attende til sanseinntrykk
  2. sanseleg nyting;

sensorisk

adjektiv

Opphav

frå seinlatin, av sensorium ‘kjenslesentrum i hjernen, sanseorgan’

Tyding og bruk

som gjeld kjensla eller sanseinntrykka
Døme
  • sensoriske nervar leier signal frå sanseorgana til hjernen

sensitivitet

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å vere sensitiv
Døme
  • sensitivitet for lyd og lys;
  • øve opp evna til sensitivitet