Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 171 oppslagsord

innerside

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

indre side, innside
Døme
  • leggje til på innersida av kaia

innland

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt innland

Tyding og bruk

  1. indre delen av eit land
    Døme
    • bu i innlandet
  2. eins eige land
    Døme
    • her var folk både frå innland og utland

innersving

substantiv hankjønn

Opphav

av inner-

Tyding og bruk

indre delen av sving på veg eller idrettsbane

Faste uttrykk

  • ta innersvingen på
    få overtaket på;
    setje ut av spel

inste

substantiv inkjekjønn

Opphav

av inst

Tyding og bruk

det som er lengst inne;
jamfør indre (1
Døme
  • vere oppskaka i sitt inste

inst

adjektiv

Opphav

norrønt innarst, innst; av inn (2 og indre (2

Tyding og bruk

som ligg lengst eller djupast inne
Døme
  • inste rommet i korridoren;
  • ta inste leia;
  • inste enden av vatnet;
  • sine inste tankar
  • brukt som adverb
    • bu inst i fjorden;
    • du må liggje inst;
    • inst inne var dei sjuke av misunning

innover

preposisjon

Tyding og bruk

mot det indre av noko;
mot noko lenger inn;
Døme
  • han gjekk innover fjellvidda;
  • båten kjem innover fjorden
  • brukt som adverb
    • køyre innover mot byen;
    • gå innover i dalen

Faste uttrykk

inni

preposisjon

Tyding og bruk

  1. inne i
    Døme
    • vere inni huset;
    • langt inni skogen;
    • ho jubla inni seg
  2. brukt som adverb: i det indre;
    innvendes
    Døme
    • kista er rosemåla inni
  3. brukt som adverb: inn i
    Døme
    • ho opna bildøra og sette seg inni ved sida av sjåføren

innhaldslaus

adjektiv

Tyding og bruk

som er utan indre verdi;
tom, overflatisk
Døme
  • eit innhaldslaust foredrag;
  • eit tomt og innhaldslaust liv

innfor

preposisjon

Tyding og bruk

  1. til andre sida av, til innsida av
    Døme
    • han gjekk innfor døra
  2. på indre sida av;
    Døme
    • dei såg han innfor ruta
  3. framfor, like overfor, andsynes
    Døme
    • stå innfor Guds åsyn

inner-

i samansetning

Opphav

frå bokmål, norrønt innar-, av innarr ‘lenger inn’; jamfør innar

Tyding og bruk

førsteledd i ord som høyrer til eller er i det indre av noko;
til skilnad frå ytter-;