Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 1111 oppslagsord

ranglepave

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som ranglar (3 mykje;
jamfør pave (3)

mykje rart

Tyding og bruk

mykje forskjellig;
Sjå: rar
Døme
  • ha mykje rart i skuffene

rar

adjektiv

Opphav

gjennom lågtysk, frå latin rarus ‘sjeldsynt’

Tyding og bruk

  1. som er uvanleg og derfor vekkjer undring eller merksemd;
    merkeleg, underleg, pussig;
    påfallande
    Døme
    • rare fakter;
    • ein rar kar;
    • her skal du få sjå noko rart!
    • eg kjenner meg så rar
    • brukt som adverb:
      • ho spring så rart;
      • det ser rart ut
  2. triveleg, hyggjeleg, artig;
    moro
    Døme
    • det var rart å sjå deg att!

Faste uttrykk

  • det er rart med det
    brukt som ettertenksam eller undrande stadfesting
    • det er rart med det, men ein ven seg til det meste
  • ikkje rar
    ikkje god;
    dårleg, ring
    • helsa var ikkje rar;
    • han fekk ikkje rare hjelpa;
    • det er ikkje rare greiene
  • mykje rart
    mykje forskjellig
    • ha mykje rart i skuffene

møde 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt mǿða; av mo (3

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ha mykje møde med noko;
    • det kosta mykje møde
  2. Døme
    • vere til møde for nokon
  3. stakkar som er til bry for andre

nett 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt net, opphavleg ‘noko som er knytt’; samanheng med not (1

Tyding og bruk

  1. flettverk av snorer, trådar eller liknande
    Døme
    • setje ballen i nettet
  2. Døme
    • ta fisk på nett
  3. mjuk veske til å frakte noko i
  4. i overført tyding: felle (1, 3)
    Døme
    • politiet snørte nettet saman om den mistenkte;
    • han vikla seg inn i eit nett av sjølvmotseiingar
  5. system av sambandslinjer
    Døme
    • byggje opp eit nett av bensinstasjonar
  6. Døme
    • bruke mykje tid på nettet

vassen

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som inneheld mykje vatn;
    som smakar mest vatn;
    Døme
    • vassne bær;
    • vassen smak
  2. utvatna, slapp, utan kraft
    Døme
    • eit vasse standpunkt

produktiv

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå mellomalderlatin

Tyding og bruk

  1. som skaper (økonomiske) verdiar;
    som kastar mykje av seg;
    som gjev stor avling eller talrikt avkom
    Døme
    • produktivt arbeid;
    • produktiv jord;
    • produktive potetsortar;
    • kvinner og menn i produktiv alder
  2. som produserer mange åndsverk;
    Døme
    • ein produktiv forfattar;
    • ha ei produktiv tid som kunstnar
  3. som bidreg til framsteg
    Døme
    • vi treng ein god debatt og produktive framlegg
  4. i språkvitskap, særleg om affiks og bøyingsklasser: som ein kan lage nye ord eller ordformer med
    Døme
    • '-ist' er eit produktivt etterledd;
    • den mest produktive verbklassa i norsk

prisauke

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. det at prisen på varer eller tenester aukar
    Døme
    • ein kraftig prisauke
  2. så mykje som ein pris aukar
    Døme
    • prisauken var på 4,7 prosent

plommetomat

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

avlang, plommeforma tomat med mykje fruktkjøt

altfor

adverb

Opphav

av alt (3 og for (6

Tyding og bruk

  1. i for stor grad
    Døme
    • altfor stor;
    • altfor mykje
  2. i nektande uttrykk: veldig, svært, særleg
    Døme
    • det gjekk ikkje så altfor bra;
    • ei ikkje altfor fjern framtid