Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
338
oppslagsord
lettmetall
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
samnemning for metall med låg tettleik, særleg (legeringar av) aluminium og magnesium
Artikkelside
lett
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
léttr
Tyding og bruk
som har etter måten lita vekt
;
motsett
tung
(1)
Døme
ei lett bør
;
han er blitt fleire kilo lettare det siste året
;
vere kledd i lette sommarklede
makeleg
(2)
;
enkel
;
motsett
vanskeleg
Døme
eit lett arbeid
;
vere eit lett bytte for nokon
;
det er det lett for deg å seie!
dei er lette å lure
svak, mild
;
liten
Døme
dei fekk ei lett straff
;
det var lett regn under turen
;
eg åt berre eit lett måltid før eg la meg
;
dei fekk berre lett feber og litt hoste
brukt som adverb: til ein viss grad, litt
Døme
kjøtet skal brunast lett
;
elevane var lettare forvirra etter forklaringa
;
han vart berre lettare skadd
sorglaus
,
glad
(
2
II
, 1)
Døme
ha eit lyst og lett sinn
utan å anstrengje seg
;
naturleg
(5)
Døme
gå med lette steg
brukt som adverb:
samtala glei lett
om mat og drikke: som inneheld relativt lite kaloriar samanlikna med originalen
brukt som
adverb
: utan særleg grunn
eller
påverknad
Døme
ho blir lett sint
Faste uttrykk
bli vegen og funnen for lett
bli vurdert og avvist
ha lett for det
ha gode evner
;
vere oppvakt
lett bris
svak vind med styrke frå 3,4 til 5,4 meter per sekund
lett musikk
musikk som ikkje er krevjande
;
underhaldningsmusikk
lett om hjartet
glad til sinns, utan uro i seg
lett på foten
stø og rask i gonga
;
snarføtt
lett på handa
som gjer noko varleg og nøye
lett på tå
med lette fotrørsler
lett som ei fjør
med veldig låg vekt
lettare sagt enn gjort
vanskelegare å gjere enn det ser ut til
ta lett på
handsame eller vurdere overflatisk
ho tok litt lett på arbeidsoppgåvene
Artikkelside
sør
1
I
substantiv
inkjekjønn
Opphav
av
sør
(
2
II)
Tyding og bruk
himmelretning
der sola står ved middag,
motsett
nord
(
1
I
, 1)
Døme
det blæs frå sør
;
fuglane drog mot sør
;
i sør låg svære skyhausar
landområde, statar i sør
Døme
ein konflikt mellom nord og sør
i bridge: spelar som sit ved sørsida av bordet
Døme
sør melder, gir
Artikkelside
bad
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
bað
Tyding og bruk
det å
bade
;
laug
(
2
II)
Døme
ta seg eit bad
;
eit ufrivilleg bad
væske ein badar noko i
Døme
elektrolytisk bad
;
varmt bad
baderom
Døme
huset har nyoppussa bad
;
vere på badet
badestad
;
spa
(
2
II
, 1)
Døme
ta ein kur ved eit bad
;
eit offentleg bad
i
overført tyding
: stor mengd, opphoping av noko
Døme
eit bad av lys
;
steika låg i eit bad av fløte og ost
som etterledd i ord som
blodbad
Artikkelside
stå/liggje på lur
Tyding og bruk
gøyme seg og vente på nokon
;
Sjå:
lur
Døme
dei låg på lur for å overfalle han
Artikkelside
lur
3
III
substantiv
ubøyeleg
Opphav
av
lure
(
1
I)
Tyding og bruk
lurande stilling
Faste uttrykk
ha noko på lur
ha noko i reserve
ho har alltid kjeks på lur i kontorskuffa i tilfelle ho blir svolten
stå/liggje på lur
gøyme seg og vente på nokon
dei låg på lur for å overfalle han
Artikkelside
innteningsevne
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
evne til å tene pengar
Døme
innteningsevna i industrien har vore låg dei siste åra
Artikkelside
innsyn
substantiv
inkjekjønn eller hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det at nokon kan sjå inn i noko
Døme
huset låg skjerma mot innsyn frå vegen
det å kunne skaffe seg kunnskap eller opplysningar om noko
Døme
det var vanskeleg å få eit skikkeleg innsyn i saka
Artikkelside
kuldebelte
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
område med låg temperatur
Artikkelside
kulde
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
kuldi
Tyding og bruk
det å vere kald
;
låg temperatur
;
kaldt vêr
Døme
frost og kulde
;
20 graders kulde
avvisande haldning
;
mangel på
varme
(
1
I
, 2)
;
kjensleløyse
Døme
vere omgjeven av kulde
;
bli møtt med kulde
Artikkelside
Forrige side
Side 7 av 34
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100