Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 8563 oppslagsord

setningsekvivalent

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør ekvivalent (1

Tyding og bruk

i språkvitskap: ytring som manglar subjekt og verbal, men som likevel ikkje blir rekna som ufullstendig setning;
til skilnad frå setningsemne
Døme
  • interjeksjonane kan vere setningsekvivalentar

sex

substantiv hankjønn

Uttale

seks

Opphav

frå engelsk; jamfør seksual-

Tyding og bruk

  1. det som har med seksuallivet å gjere;
    Døme
    • spekulere i sex og vald
  2. seksuell omgang
    Døme
    • ha sex med nokon

lukke 3

lukka

verb

Opphav

frå dansk; jamfør norrønt lykja og norrønt lúka

Tyding og bruk

  1. late att;
    ha att;
    motsett opne (1)
    Døme
    • lukke att vindauget;
    • kan du lukke døra etter deg?
    • han lukka pc-en for dagen
  2. Døme
    • dei fleste butikkane i senteret lukkar klokka 18
  3. brukt som adjektiv: stengt
    Døme
    • eit lukka vindauge;
    • saka vart drøfta i eit lukka møte;
    • han er ein heller lukka person;
    • ho er medlem i ei lukka foreining

Faste uttrykk

  • for lukka dører
    utan tilgjenge for publikum
    • møtet gjekk for lukka dører
  • lukka andlet
    andlet som ikkje røper noko;
    mørkt eller uttrykkslaust andlet
  • lukka avdeling
    del av til dømes fengsel eller psykiatrisk sjukehus der dørene er låste, slik at bebuarane ikkje kan gå ut utan tilsyn
  • lukka bil
    bil med fast tak;
    til skilnad frå kabriolet (1)
  • lukka land
    • land ein ikkje fritt kan reise til
    • fagområde ein ikkje skjøner
      • moderne målarkunst er eit lukka land for meg
  • lukka studium
    studium med avgrensa opptak
  • lukke auga for
    låst som ein ikkje ser eller ansar (noko);
    late att auga for
    • lukke auga for problema
  • lukke munnen på
    få til å teie
    • resultata lukka munnen på kritikarane
  • lukke opp
    late opp;
    opne
    • lukke opp grinda
  • lukke øyra for
    låst som ein ikkje høyrer eller legg merke til noko
    • dei lukka øyra for alle åtvaringar

forfengeleg

adjektiv

Opphav

av gammaldansk forfæng ‘som berre får litt’, same opphav som fåfengeleg; jamfør fåfeng

Tyding og bruk

  1. som legg vekt på utsjånad;
    som vil vere vellykka
    Døme
    • han er snobbete og forfengeleg
  2. Døme
    • eit forfengeleg håp

kapittel

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt kapituli, kapitulum, av latin capitulum, diminutiv av caput ‘hovud’; jamfør kapitel

Tyding og bruk

  1. del eller avsnitt i bok, rapport eller liknande, ofte med overskrift
    Døme
    • kome til siste kapittel i boka;
    • boka er delt inn i kapittel;
    • ho las dei fem første kapitla
  2. i overført tyding: del av ei utvikling, forhold, livsløp eller liknande
    Døme
    • eit avslutta kapittel i livet
  3. munkane eller prestane i eit kloster eller ei kyrkje;
    styre for ein kyrkjeleg orden

Faste uttrykk

  • eit avslutta/tilbakelagt kapittel
    noko ein har gjort seg ferdig med
    • minna var eit avslutta kapittel;
    • å betale tv-lisens er eit tilbakelagt kapittel
  • eit kapittel for seg
    noko heilt spesielt
    • feiringa var eit kapittel for seg
  • eit mørkt kapittel
    ei vond hending eller sak
    • eit mørkt kapittel i kolonihistoria;
    • sesongen vart eit mørkt kapittel for laget
  • eit syrgjeleg kapittel
    ei tragisk historie frå byrjing til slutt
    • avisa kalla reforma eit syrgjeleg kapittel

dukke

dukka

verb

Opphav

frå lågtysk; jamfør dykke

Tyding og bruk

  1. bøye eller huke seg ned
    Døme
    • dukke for slaget
  2. duppe ned i eller under vatn
    Døme
    • dukke nokon under;
    • dukke seg i sjøen
  3. setje grundig på plass, lekse opp for, audmjuke
    Døme
    • dukke nokon med bitande svar
  4. søkkje seg, gå under vatn;
    Døme
    • ubåten dukka;
    • dukke etter

Faste uttrykk

  • dukke opp/fram
    kome til syne, vise seg
    • han dukka opp i nitida;
    • gamle minne dukka fram;
    • det har dukka opp ein uheldig situasjon
  • dukke ned i
    fordjupe seg i
    • dukke ned i detaljar
  • dukke under
    gå til grunne;
    konkurs (1
    • dei er i ferd med å miste fotfestet og dukke under;
    • stadig fleire verksemder dukka under
  • dukke unna
    halde seg unna, unngå
    • ho rakk å dukke unna ballen;
    • han dukka unna dei nærgåande spørsmåla

brigadegeneral

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør engelsk brigadier general

Tyding og bruk

offiser (i internasjonal teneste) med grad under generalmajor

forelda

adjektiv

Opphav

av for- (2 og elde (4; jamfør elde (1

Tyding og bruk

  1. for gammal, avleggs;
    Døme
    • forelda synsmåte;
    • 'automobil' er ei forelda nemning for 'bil'
  2. Døme
    • forelda krav

før 3

preposisjon

Opphav

norrønt fyrr adverb, komparativ av for (6; jamfør først (3

Tyding og bruk

  1. tidlegare enn;
    Døme
    • eg kom før deg;
    • kom før klokka åtte!
    • vi håpar å vere på plass i det nye huset før jul;
    • onsdag før skjærtorsdag;
    • år 50 før Kristus
  2. brukt som adverb: på eit tidlegare tidspunkt
    Døme
    • både før og no;
    • før var det slik;
    • før i tida;
    • både den dagen og dagen før
  3. brukt som adverb: heller (2, 1)
    Døme
    • eg vil før gå enn å sitje på med deg

Faste uttrykk

  • frå før
    frå tidlegare (av), allereie
    • eg kjenner henne frå før av;
    • kva kan du om emnet frå før?
  • før eller sidan
    på eit eller anna tidspunkt
    • før eller sidan måtte vi tape ein kamp
  • jo før, jo heller
    så snart som mogleg
  • korkje før eller sidan
    ikkje på noko tidspunkt;
    aldri
    • korkje før eller sidan har eg sett eit slikt fargerikt syn;
    • han har aldri sett maken, korkje før eller sidan
  • som før
    slik det alltid har brukt å vere;
    uendra
    • halde fram som før;
    • ingenting er som før;
    • ynskje at alt skal bli som før

arbeidstræl

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

trottig arbeidar;