Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 2988 oppslagsord

på glid

Tyding og bruk

i rørsle eller funksjon;
i ferd med å endre meining, gjere ei handling eller liknande;
Sjå: glid
Døme
  • han snakkar lett når han kjem på glid;
  • hjelpe tunga på glid;
  • partiet er på glid i saka
Artikkelside

glidelås

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

lukkemekanisme på klede, vesker og liknande, der to rader av metall eller plast grip inn i kvarandre
Døme
  • lukke glidelåsen;
  • sy i ny glidelås
Artikkelside

glid

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å (kunne) gli (1)
Døme
  • smurningen gjev god glid;
  • skiene har dårleg glid

Faste uttrykk

  • på glid
    i rørsle eller funksjon;
    i ferd med å endre meining, gjere ei handling eller liknande
    • han snakkar lett når han kjem på glid;
    • hjelpe tunga på glid;
    • partiet er på glid i saka
Artikkelside

glatte 2

glatta

verb

Tyding og bruk

  1. gjere glatt (1);
    Døme
    • tøyet vil glatte seg med bruk;
    • glatte ut skrukkane i duken

Faste uttrykk

  • glatte over
    • gjere glatt;
      jamne ut
      • glatte over blusen med strykejernet
    • gjere strid, usemje, motsetnader, skilnader eller liknande mindre;
      mildne, bagatellisere
      • det er betre å løyse problem enn å berre glatte over dei;
      • dei greidde til slutt å glatte over den gamle striden og samarbeide
Artikkelside

basis

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk ‘grunnvoll’, opphavleg ‘steg’

Tyding og bruk

  1. fundament, underlag (for eit byggverk);
    fot (1, 5) på ei søyle
  2. grunnlag, føresetnad for noko
    Døme
    • drøfte spørsmålet på brei basis;
    • arbeide på frivillig basis
  3. i matematikk: grunnflate i sylinder, kjegle og liknande;
    grunntal i eit tal- eller logaritmesystem
  4. i landmåling: avstandsmålt linje som dannar grunnlag for målestokken i triangulering
  5. grunndel av noko
    Døme
    • måling med olje som basis
Artikkelside

ressurs

substantiv hankjønn

Uttale

resurˊs

Opphav

frå fransk; av latin resurgere ‘stige opp att’

Tyding og bruk

  1. mengd av middel, råstoff eller liknande som ein har til rådvelde
    Døme
    • tilføre tilstrekkelege økonomiske ressusar;
    • vi har store ressursar i Nordsjøen;
    • vasskrafta har lenge vore ein viktig ressurs
  2. i fleirtal: krefter, evner, energi;
    Døme
    • ha store menneskelege ressursar

Faste uttrykk

  • fornybare ressursar
    naturressursar som blir danna på nytt i naturen, og som derfor ikkje blir uttappa når dei blir brukte
Artikkelside

raudblyant

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

blyant med raud stift som ofte blir brukt ved retting av skuleoppgåver, manuskript og liknande

Faste uttrykk

  • bruke raudblyanten
    rette på feil andre gjer;
    korrigere
Artikkelside

realkompetanse

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kompetanse (1) ein får gjennom yrkespraksis, ulønt arbeid og liknande;
til skilnad frå formalkompetanse
Artikkelside

realkapital

substantiv hankjønn

Opphav

av real (3

Tyding og bruk

kapital (1, 1) i form av bygningar, varelager, maskinar og liknande
Artikkelside

rauk

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

jamfør norrønt torfhraukr ‘torvstabel’

Tyding og bruk

  1. kornband sette mot kvarandre til tørk
  2. stabel av lauv, torv og liknande
Artikkelside
Side 6 av 299