Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 101 oppslagsord

æreskrans

substantiv hankjønn

Opphav

av ære (1

Tyding og bruk

(laurbær)krans gjeven til ein person som skal heidrast
Artikkelside

æresjuk

adjektiv

Opphav

av ære (1

Tyding og bruk

særs ærgjerrig
Artikkelside

æresborgar

substantiv hankjønn

Opphav

av ære (1

Tyding og bruk

person som har fått borgarrett som ei ærevising (oftast ved eit høgtidleg seremoniell) og utan dei pliktene som til vanleg følgjer med
Artikkelside

ærerik

adjektiv

Tyding og bruk

rik på ære (1, 1), som fortener lovord, som det går gjetord om
Døme
  • ein ærerik siger
Artikkelside

ærekrenke, ærekrenkje

ærekrenka, ærekrenkja

verb

Tyding og bruk

krenkje, skade æra til ein person med skuldingar;
Artikkelside

ærekjær

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som har sterk ærekjensle, som held på, hevdar si ære (1, 4)
    • han var for ærekjær til å fare rundt og tigge
Artikkelside

æregjerrig, ærgjerrig

adjektiv

Opphav

etter lågtysk; tysk

Tyding og bruk

  1. som trår etter ære;
    som har sterk trong til å kome seg fram i verda
    • ein æregjerrig person
  2. òg: som vitnar om slik trong til ære, som gjev uttrykk for høge mål
    • ein æregjerrig plan
Artikkelside

æregir

substantiv hankjønn

Opphav

av ære (1

Tyding og bruk

det å vere ærgjerrig
Artikkelside

ærefull

adjektiv

Tyding og bruk

fylt av ære (1, 2), heiderleg
Døme
  • ein ærefull siger
Artikkelside

ærebot

substantiv hokjønn

Opphav

av ære (1

Tyding og bruk

oppreisnad på æra
Artikkelside
Side 6 av 11