Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 15028 oppslagsord

relikvie

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; jamfør relikt (1

Tyding og bruk

  1. leivning av ein helgen eller ein ting som (ein trur) har høyrt til ein helgen
  2. dyrebar ting

relikt 2

adjektiv

Opphav

jamfør relikt (1

Tyding og bruk

som er ein leivning av eldre, meir utbreidde arter eller fenomen
Døme
  • stammer av relikt laks;
  • relikte språkelement

relikt 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin, av relinquere ‘late etter seg’

Tyding og bruk

leivning av noko som før har vore talrikt eller utbreidd, til dømes plante eller dyr som elles er utdøydd

relieff

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå fransk, av relever ‘høgje, lyfte’

Tyding og bruk

opphøgd figur eller ornament på ei flate av stein, metall, tre eller liknande

Faste uttrykk

  • i skarpt relieff
    klart framheva
  • setje i relieff
    framheve sterkt

reléstasjon, relestasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av relé

Tyding og bruk

anlegg som forsterkar og sender vidare til dømes radio- eller tv-signal

relasjon

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin samanheng med referere

Tyding og bruk

  1. forhold mellom to eller fleire partar
    Døme
    • ha gode relasjonar til andre menneske;
    • det var ein nær relasjon mellom offer og gjerningsmann
  2. samsvar mellom ulike faktorar;
    samband, samanheng
    Døme
    • relasjonen mellom kunst og politikk

Faste uttrykk

rekvisitør

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som har som arbeid å skaffe og lage rekvisittar til teater, film, tv-program eller liknande

rekvisitt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

del av utstyr, særleg ting brukt i ei teaterframsyning, ei filminnspeling eller liknande

rekvirere

rekvirera

verb

Opphav

av latin requirere ‘leite etter, krevje’

Tyding og bruk

  1. krevje at noko blir stilt til rådvelde
    Døme
    • rekvirere skyss
  2. Døme
    • dei rekvirerte varer frå kjøpmannen
  3. krevje at noko blir tillyst eller sett i verk
    Døme
    • rekvirere tvangsauksjon

rekvirent

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin, jamfør rekvirere

Tyding og bruk

  1. person eller institusjon som krev auksjon, utpanting eller liknande