Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 51 oppslagsord

an- 2

prefiks

Opphav

frå gresk , brukt framfor vokal; jamfør a- (2

Tyding og bruk

prefiks (1) brukt som negasjon i greske lånord;
til dømes i anorganisk og anarki

X 1, x 1

substantiv hankjønn

Uttale

eks

Tyding og bruk

bokstaven x (uttala s framfor vokal, ks i innlyd eller utlyd)

vokallyd, vokalljod

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

vokalreduksjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det at ein vokal i ei trykklett staving blir redusert til dømes til ein slapp e (eller o)

vokallengd, vokallengde

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

uttaletid for ein vokal, vokalkvantitet

vokalisere

vokalisera

verb

Opphav

fransk vocaliser ‘syngje på vokalar’

Tyding og bruk

  1. uttale som vokal
    Døme
    • vokalisere ein j til i
    • utvikle seg til vokal
      • ein vokalisert w
  2. setje inn vokalteikn i skrift der dei manglar, til dømes i semittiske skriftspråk

urunda

adjektiv

Tyding og bruk

om lyd: som blir artikulert utan runda lepper
Døme
  • e er ein urunda vokal

trong 2

adjektiv

Opphav

norrønt þrǫngr; samanheng med trenge (1

Tyding og bruk

  1. som har liten plass;
    Døme
    • trong dal, gate, opning, passasje;
    • tronge klede, sko;
    • bu i eit trongt husvære;
    • bu trongt;
    • sitje trongt;
    • ha ein trong fødseltreg, vanskeleg start;
    • det er trongt om plassen;
    • vere trong om brystetha pustevanskar
  2. (sterkt) avgrensa, snever, stram, lite vid, lite romsleg
    Døme
    • setje tronge grenser, rammer, vilkår for noko;
    • ein trong definisjon;
    • i trong(are) tyding, meining;
    • ha ein trong økonomivanskeleg, stram;
    • det vart for trongt el. for tronge forhold for hanfor små forhold, for smått, innestengt
  3. økonomisk vanskeleg;
    Døme
    • tronge kår, tider;
    • ha det trongt;
    • sitje trongt i det

Faste uttrykk

  • ha ein trong horisont
    (om person) vere innskrenka, trongsynt
  • trong vokal
    vokal artikulert med lita opning i munnen (til dømes i, y)

temavokal

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

vokal mellom stamme (1, 2) og bøyingsending i eldre indoeuropeiske språk

synkopere

synkopera

verb

Tyding og bruk

dra saman, lage synkope;
i perfektum partisipp:
Døme
  • synkoperte jassrytmar;
  • ein synkopert vokal