Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 57 oppslagsord

halvedelstein

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

eldre nemning for mineral som blir brukte til smykke, men som er mindre verdifulle enn edelstein;

diamantsmykke

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

smykke med diamantar

pierce, pirse

pierca, pirsa

verb

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

stikke hol i eller gjennom ein kroppsdel for å feste ringar eller andre smykke

øyrepynt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

pynt, smykke til å ha i øyra

strass

substantiv hankjønn

Opphav

tysk etter den austerrikske gullsmeden J. Strasser

Tyding og bruk

blyhaldig glas som blir brukt til smykke og dekorasjon på klede

piercing, pirsing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å pierce
  2. hol i kroppsdel til smykke;
    òg: smykke i slikt hol

verdigjenstand

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

(mindre) gjenstand (særleg smykke) av stor økonomisk verdi

utsmykke

utsmykka

verb

Tyding og bruk

tambak

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk av; portugisisk tambaca, frå malayisk ‘kopar’

Tyding og bruk

  1. messing som ser ut som gull, brukt i billige smykke og ur
  2. (lomme)ur av tambak (1)

stein 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt steinn

Tyding og bruk

  1. (kollektivt:) fast materiale (masse, lag) av ikkje-metallisk, enkelt eller samansett mineral;
    Døme
    • bryte stein;
    • i Noreg er det mykje stein
  2. blokk, klump av stein (1, 1)
    Døme
    • kaste stein;
    • hoppe frå stein til stein over elva;
    • hard som stein;
    • sove som ein steinsove svært godt
    • etter Joh 8,7:
    • etter Matt 24,2:
  3. (reiskap av) blokk, stykke som er tilhogge av stein (1, 1) eller laga av betong, tegl eller liknande
  4. smykke av edelt, fargerikt mineral
    Døme
    • edle steinar
  5. frø av steinfrukt som har hardt skal med frøemne inni
    Døme
    • spytte ut steinen
    • hardt frø i bær
      • druer, rosiner utan stein
  6. i medisin: liten fast lekam som blir skild ut, særleg i kjertlar
  7. i faste ordsamband

Faste uttrykk

  • erte på seg stein
    om person: erte, terge til den aller rolegaste blir oppøst
  • få ein stein til å gråte
    få den mest kjenslelause til å ynkast (over nokon)
  • ha eit hjarte av stein
    vere hard og hjartelaus
  • ikkje liggje att stein på stein
    vere heilt øydelagd
  • kaste den første steinen
    vere den første til å dømme, kritisere;
    etter Joh 8,8
  • leggje stein til børa
    auke vanskane