Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 57 oppslagsord

himle 2

himla

verb

Opphav

av himmel

Tyding og bruk

  1. om lufta: klarne, bli lys
    Døme
    • det himla opp med vêret
  2. rette auga oppover som uttrykk for gudsfrykt eller for at ein gjev seg heilt over eller liknande;
    jamfør himlande (2)
    Døme
    • han himla med auga da han høyrde prisen
Artikkelside

himmelkvelv

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

himmelkvelving

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

verdsrommet slik det ter seg for auga som ein fast, blå kvelv;
Artikkelside

himmelblå

adjektiv

Tyding og bruk

blå (2, 1) som klar himmel
Døme
  • ein himmelblå kjole
Artikkelside

himla 2

adjektiv

Opphav

av himmel

Tyding og bruk

frykteleg, himlande
Døme
  • eit himla bråk
  • brukt som adverb
    • himla galen
Artikkelside

himmelseng

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

seng med himmel (3) over
Artikkelside

himling 2

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk hemelinge ‘kuppeltak, balkong’; av himmel

Tyding og bruk

bordkledning under eit tak eller bjelkelag;
panelt tak
Døme
  • ein sal med flat himling
Artikkelside

himmelrike, himmerike

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt himi(n)ríki; etter latin regnum caelorum

Tyding og bruk

Artikkelside

gråblå

adjektiv

Tyding og bruk

blå med gråleg skjær
Døme
  • gråblå himmel
Artikkelside

ute

adverb

Opphav

norrønt úti; av ut

Tyding og bruk

  1. under open himmel, i friluft, utandørs
    Døme
    • gå ute og fryse;
    • liggje ute;
    • barna er ute og leiker;
    • eg finn dei korkje ute eller inne;
    • ute på trappa
  2. utanfor sitt vanlege hus, hylster, dekke eller liknande
    Døme
    • kjuklingen er ute av skalet;
    • skjorteflaket heng ute
    • i overført tyding: utanfor ein vanleg eller tidlegare tilhaldsstad
      • han er ute or soga;
      • eg er ute av stand til å skjøne det;
      • vere ute av seg (av sorg) – heilt fortvilt
  3. ikkje heime, ikkje til stades
    Døme
    • sjefen er ute;
    • vere ute og handle;
    • ete ute (på restaurant e l)
    • han var ute under krigen – utanlands
  4. unna eit visst utgangspunkt;
    Døme
    • ute på fjorden, åkeren;
    • ute på kjøkenet
    • ved eller nærmare havet
      • ute ved kysten;
      • ute på øyane
  5. i verksemd, på ferde, til stades
    Døme
    • vere tidleg, seint ute – med å kome, med å utvikle seg e l;
    • ho er ute med strekane sine;
    • han er ute og skriv i avisa att;
    • vere ute etter revansje;
    • når ulykka er ute
  6. Døme
    • vere ute for eit uhell, for ein svindlar
  7. Døme
    • fristen, eventyret er ute;
    • før året er ute;
    • det er ute med meg – eg er fortapt, ferdig

Faste uttrykk

  • ille ute
    i fare, i vanskar
  • vere ute etter
    prøve å treffe (nokon); prøve å få has på
Artikkelside

uran

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå nylatin av planetnamnet Uranus, gresk uranos ‘himmel’

Tyding og bruk

radioaktivt, metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 92, særleg brukt til å frigjere atomenergi;
kjemisk symbol U; jamfør U (2
Artikkelside
Side 4 av 6