Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
213
oppslagsord
leguan
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
nederlandsk
;
frå
fransk
l’iguane
Tyding og bruk
eldre nemning for
iguan
Artikkelside
lobelia
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
lobeˊlia
Opphav
etter
namnet
til legen og botanikaren
M. de l’Obel
(latinsk form
Lobelius
) 1538–1616
Tyding og bruk
plante av slekta
Lobelia
i
klokkefamilien
Artikkelside
sex appeal
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
utt seks epiˊl
Opphav
engelsk
sisteleddet
same opphav som
appell
Tyding og bruk
evne til å verke tildragande på det andre kjønnet
;
erotisk tildragingskraft
Døme
ha sex appeal
Artikkelside
lavett
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
lavetˊt
Opphav
gjennom
tysk
;
frå
fransk
l’affût
av
fût
‘skaft, stokk’
Tyding og bruk
understell (på hjul) til tunge skytevåpen,
til dømes
kanonar
Artikkelside
under
2
II
preposisjon
Opphav
norrønt
undir
,
eigenleg
komparativ
av
,
norrønt
und
‘under’
;
jamfør
undre
(
1
I)
og
undst
Tyding og bruk
i samanlikning: på eit lågare nivå enn
;
lågare enn
;
mindre enn
Døme
temperatur under null
;
20 m under vassflata
;
ho er under 20 år
;
ho bur to etasjar under meg
;
vere, stå under nokon (i rang, intelligens
osv.
)
;
under hans rang
;
gifte seg under sitt stand
;
under vanleg standard
;
selje noko under innkjøpspris
;
eg sel ikkje for under 1000 kr
i meir allmenn bruk: lågare enn
;
nedanfor
;
på undersida av
Døme
liggje under senga
;
krype under bordet
;
betale under bordet
–
sjå
bord
(
2
II
, 1)
;
sitje under eit tre
;
køyre under brua
;
liggje under dyna
;
nå opp under (el. oppunder) taket
;
bjelkane oppe under (el. oppunder) taket
;
bere noko under armen
;
symje under vatn(et)
;
vegen står under vatn
;
gå under
–
søkke; gå til grunne, bli øydelagd
;
gå under jorda
;
sove under berr(an) himmel
;
det er ingenting nytt under sola
;
ha fast grunn under føtene
;
bryte nokon under seg
som
adverb
:
dei (i etasjen) under
;
det ligg noko under
–
det er noko løynleg el. muffens
;
ha mykje under
–
ha mykje å rutte med
;
stø (opp) under (kravet)
;
skrive under (søknaden)
;
setje namnet sitt under (eit skriv)
ved (nedre) kanten av
Døme
bu under fjellet, åsen
;
kome (nær) under land
på innsida av
Døme
ha lort under neglene
;
stikke noko (inn) under kleda
dekt
eller
verna av
Døme
ha noko under lås og slå
;
dekkje seg under falskt namn
;
under vern av lova
styrt av, underordna, underlagd
;
som er rekna til, som høyrer til
Døme
stå under hans kommando
;
ha mykje folk under seg
;
Noreg under kong Sverre
–
jamfør
tyd. 8
;
slå, leggje under seg nye område
;
segle under norsk flagg
;
dette sorterer, høyrer (inn) under eit anna departement, eit anna kapittel
;
sjå under «Noreg» i leksikonet
;
samle, ta, gjere noko under eitt
–
i same bolken, operasjonen e l
følgd av
;
utsett for
;
medrekna
;
med
(
2
II)
Døme
under tvil
;
under alle omstende
;
under visse vilkår
;
under føresetnad av …
;
arbeide under press
;
setje nokon under tiltale
;
han gjekk under namnet Gulosten
i
uttrykk
for noko som er i ferd med å bli gjort:
boka er under trykking, under revisjon
;
kome, vere under tilsyn av lege
;
vere under oppsikt
om tid: (fram) gjennom, samtidig med
Døme
under krigen, preika, middagen
;
skaden skjedde under flyttinga
Artikkelside
galvanisere
galvanisera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
;
etter
namnet
til den italienske legen
L. Galvani
, 1737–1798
Tyding og bruk
forsinke
Døme
verkstadindustri som galvaniserer og forkrommar
brukt som
adjektiv
galvanisert jern
;
galvaniserte røyr
;
galvaniserte spikrar
om eldre forhold: gje ein gjenstand eit ytre lag av metall ved
elektrolyse
Artikkelside
liter
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
og
mellomalderlatin
;
frå
gresk
litra
‘vekt på 12 unser’
Tyding og bruk
metrisk måleining for rominnhald
;
symbol
l
;
jamfør
desiliter
og
hektoliter
Døme
1
liter
= 1 dm
3
;
to liter mjølk
;
eit fem liters spann
Artikkelside
kolloidal
,
kolloid
2
II
adjektiv
Vis bøying
Uttale
kolo-idaˊl, kolo-iˊd
Opphav
jamfør
kolloid
(
1
I)
Tyding og bruk
svært finfordelt
;
som ikkje krystalliserer
Døme
ei kolloidal løysning
Artikkelside
kanne
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
kanna
Tyding og bruk
behaldar med tut, hank og lok til å skjenkje av
eller
helle frå
som etterledd i ord som
kaffikanne
tekanne
vasskanne
eldre mål for væske: to
pottar
Døme
ei kanne = 1,93 l
;
be om ei kanne øl
Artikkelside
kanel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
kaneˊl
Opphav
gjennom
lågtysk
,
frå
fransk
can
(
n
)
elle
, av
canne
‘røyr’
;
same opphav som
kanal
Tyding og bruk
brunt krydder med søtleg smak, laga av
kanelbork
Døme
lefser med smør, sukker og kanel
Faste uttrykk
skit og kanel
dårleg og godt
dei kan ikkje skilje mellom skit og kanel
Artikkelside
Forrige side
Side 4 av 22
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100