Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 57 oppslagsord

kritikk

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå gresk , av kritike tekhne, ‘skilje, avgjere, dømme’; jamfør kriterium

Tyding og bruk

  1. nedsetjande omtale;
    Døme
    • kome med kritikk;
    • sur kritikk
  2. vurdering av kunst, litteratur, prestasjon og anna;
    Døme
    • få god kritikk
  3. vitskapleg kjeldegransking

Faste uttrykk

  • under all kritikk
    svært dårleg
    • saksbehandlinga er under all kritikk

kritisere

kritisera

verb

Opphav

jamfør kritikk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • dei berre kritiserer;
    • kritisere eit vedtak
  2. gje ei vurdering av noko;

kasuistisk

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som byggjer på kasuistikk (2)
    Døme
    • ei kasuistisk vurdering

kjeldekritikk

substantiv hankjønn

Opphav

av kjelde

Tyding og bruk

metodisk vurdering av kjelder

juryere

juryera

verb

Tyding og bruk

gjere til gjenstand for vurdering av ein jury (2)
Døme
  • utstillinga er juryert

høyring

substantiv hokjønn

Opphav

etter engelsk hearing

Tyding og bruk

  1. avhøyr eller utspørjing i offentleg komité av personar som er innkalla for å forklare seg i eller klarleggje ei sak
    Døme
    • halde ei høyring om tilhøva i Sør-Afrika
  2. vurdering frå sakkunnige og påverka partar i ei sak
    Døme
    • Justisdepartementet sende lovframlegget ut til høyring

ved første augekast

Tyding og bruk

ved ei snøgg og overflatisk vurdering;
Sjå: augekast
Døme
  • verke bra ved første augekast

ha i bakhovudet

Tyding og bruk

ta omsyn til ved vurdering;
Sjå: bakhovud
Døme
  • dette er noko vi må ha i bakhovudet til møtet;
  • ha tryggleik i bakhovudet når ein skal på tur

enkelvis, enkeltvis

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som hender, finst eller ligg føre éin om gongen
    Døme
    • enkelvise tiltak;
    • ei enkelvis vurdering
  2. brukt som adverb: éin om gongen;
    éin og éin;
    kvar for seg
    Døme
    • pakke epla enkelvis;
    • dei sat enkelvis;
    • elevane kan arbeide i grupper eller enkelvis

heilskapsvurdering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

vurdering som tek omsyn til heilskapen
Døme
  • dei trefte konklusjonen ut frå ei heilskapsvurdering