Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
156
oppslagsord
sitje/vere på gjerdet
Tyding og bruk
vente med å vise standpunkt, ofte av taktiske grunnar
;
Sjå:
gjerde
Døme
vi sit litt på gjerdet i denne saka
;
dei er på gjerdet og ser korleis det utviklar seg
Artikkelside
gjerde
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
gerði
, av
garðr
‘gard’
Tyding og bruk
oppsett vern, stengsel
eller
skilje mellom jordstykke
eller
eigedomar
Døme
dei har sett opp gjerde rundt heile eigedomen
;
han hoppa over gjerdet
;
ho måla gjerdet gult
;
elektrisk gjerde
som etterledd i ord som
hagegjerde
plankegjerde
stakittgjerde
inngjerda jordstykke
nærmaste jorda kring ein gard
;
jorde
(
1
I)
,
bø
(
1
I)
Døme
ute på gjerdet
Faste uttrykk
hoppe/kome ned frå gjerdet
bestemme seg
;
vise standpunkt
veljarane har endeleg hoppa ned ned frå gjerdet
;
til slutt kom ho ned frå gjerdet og stemde ja
rive ned gjerda
fjerne kunstige skilje mellom folk
ho riv ned gjerda i den politiske debatten
sitje/vere på gjerdet
vente med å vise standpunkt, ofte av taktiske grunnar
vi sit litt på gjerdet i denne saka
;
dei er på gjerdet og ser korleis det utviklar seg
Artikkelside
marsjordre
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
militær ordre om avmarsj
Døme
vente på marsjordre
Faste uttrykk
få marsjordre
få beskjed om å setje i gang med noko
bli oppsagd
ho fekk marsjordre da underslaget vart oppdaga
bli utvist frå ein kamp
spelaren fekk marsjordre etter den stygge taklinga
Artikkelside
få
2
II
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
fá
Tyding og bruk
ta imot, bli gjeven, skaffe seg, kome til å ha
Døme
få pengar
;
denne får du heilt gratis
;
ho fekk jobb
;
dei har fått mange barn
;
dette produktet er ikkje lenger å få
;
få melding om møtet
;
få ein idé
;
få frekner
;
få svar
;
få seg utdanning
;
få hjelp
;
få smør når ein kjernar
;
få bruk for kniv
;
få god råd
;
få tilbod om reise
;
få oppdraget
;
få i oppgåve å gjere noko
;
få det som ein vil
bli utsett for, pådra seg
Døme
få feber
;
få rifter
;
få skikkeleg vondt
;
få ballen i hovudet
;
få juling
;
no har eg fått nok!
oppnå moglegheit
eller
tillating til
;
vere forunnt
Døme
får eg kome?
få sjå!
eg får ikkje for foreldra mine
;
få vere i fred
;
om vi får leve så lenge
kome til å
Døme
vi får sjå korleis det går
greie
eller
slumpe til å gjere, oppnå, fullføre, gjennomføre, påverke
Døme
få problemet vekk
;
få opp døra
;
få ned maten
;
få i seg grauten
;
få ut flisa frå fingeren
;
få inn eit slag
;
få på seg jakka
;
få i stand den øydelagde bilen
;
få liv i nokon
;
få orden på rotet
;
få laus steinen
vere nøydd til, måtte, burde
Døme
han fekk pent vente
;
du får ta den støyten
;
no får du roe deg
måtte, kunne
Døme
vi får vel gå
;
du får helse
;
de får ha det
;
vi får vone det går bra
;
da får det heller vere
Faste uttrykk
få att
bli gjeven noko som ei følgje av noko ein har gjort
berre vent, du skal nok få att for den elendige framferda di!
ho opplever at ho får att for innsatsen
få bukt med
vinne over
;
bli herre over
få bukt med kriminaliteten
få for seg
tenkje den tanken (at …)
;
innbille seg (at …)
korleis kunne dei få det for seg at det var lurt å gå på skitur i storm?
få fram
uttrykkje, seie
få fram ein viktig bodskap
;
han fekk så vidt fram ein lyd
få frå
hindre nokon frå å gjere noko
politiet gjorde eit siste forsøk på å få han frå å skyte
få igjen
bli gjeven noko som ei følgje av noko ein har gjort
han opplever at han får igjen for innsatsen
;
berre vent, du skal nok få igjen for det du gjorde mot meg
få noko på
prove nokon skyldig
få så øyra flagrar
bli kraftig irettesett
;
få sterk kritikk
få til
greie, lykkast med, oppnå
får du til reknestykka?
Artikkelside
kjenne lusa på gonga
Tyding og bruk
vite kva ein kan vente seg fordi ein kjenner nokon godt
;
kjenne att ein viss type
;
Sjå:
gonge
,
lus
Døme
ho kjente lusa på gonga og lét seg ikkje lure
Artikkelside
stå/liggje på lur
Tyding og bruk
gøyme seg og vente på nokon
;
Sjå:
lur
Døme
dei låg på lur for å overfalle han
Artikkelside
lus
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
lús
Tyding og bruk
lite, parasittisk insekt utan venger av ordenen Phthiraptera
Døme
lopper og lus
;
få lus
som etterledd i ord som
flatlus
hovudlus
særleg
i
samansetningar
: dyr som liknar
lus
(1)
som etterledd i ord som
bladlus
lakselus
brukt nedsetjande om person som
til dømes
er gniten eller stakkarsleg
som etterledd i ord som
fattiglus
linselus
hårete frø i nyper
enkeltmaske av ein annan farge enn botnfargen i strikka plagg
;
jamfør
lusekufte
Faste uttrykk
kjenne lusa på gonga
vite kva ein kan vente seg fordi ein kjenner nokon godt
;
kjenne att ein viss type
ho kjente lusa på gonga og lét seg ikkje lure
som ei lus mellom to negler
i knipe
som ei lus på ein tjørekost
svært sakte
Artikkelside
lurre
lurra
verb
Vis bøying
Opphav
truleg av
lure
(
2
II)
Tyding og bruk
gå og drive (og vente på noko)
dryge
;
somle
Artikkelside
lur
3
III
substantiv
ubøyeleg
Opphav
av
lure
(
1
I)
Tyding og bruk
lurande stilling
Faste uttrykk
ha noko på lur
ha noko i reserve
ho har alltid kjeks på lur i kontorskuffa i tilfelle ho blir svolten
stå/liggje på lur
gøyme seg og vente på nokon
dei låg på lur for å overfalle han
Artikkelside
lure
1
I
lura
verb
Vis bøying
Opphav
truleg frå
lågtysk
luren
‘lure på, bedra’
Tyding og bruk
vente på eit høve
;
halde seg skjult og lytte
eller
sjå etter noko
Døme
katten ligg og lurer på fuglane
;
det lurer farar kvar ein går
spekulere eller gruble på noko
Døme
eg lurer på kor gammal ho er
tvile
(1)
Døme
no er det snart slik at eg lurer på om dei kjem
gå fram på ein listig
eller
gløgg måte
;
smette
(
2
II)
,
snike
(
1
I)
Døme
lure seg til å gjere noko
;
dei lurte seg unna dugnaden
;
vi lurte oss forbi vakta
narre
,
bedra
(1)
,
snyte
(
2
II
, 2)
Døme
der lurte du han godt!
eg vart lurt for vekslepengane
;
vi lot oss lure av svindlarar
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 16
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100