Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 53 oppslagsord

kunnskap

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk kun(t)schap

Tyding og bruk

  1. lærdom;
    Døme
    • han har stor kunnskap om tilhøva;
    • ha gode kunnskapar i språk
  2. kjennskap eller opplysning om nokon eller noko

Faste uttrykk

  • kunnskapens høgborg
    stad der mykje kunnskap (1) er samla, til dømes universitet eller bibliotek
  • kunnskapens tre
    • treet i Bibelen som gjev kunnskap om godt og vondt;
      kunnskapstreet
    • i overført tyding: kunnskap, lærdom
  • taus kunnskap
    kunnskap som ein ikkje blir uttrykt i ord, men som ein lærer gjennom handling, bruk og erfaring
Artikkelside

kredittopplysning, kredittopplysing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

opplysning om evna ein person eller ei verksemd har til å betale for seg
Artikkelside

etterretning

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. (hemmeleg) melding eller opplysning
    Døme
    • få etterretning om noko
  2. Døme
    • drive overvaking og etterretning
  3. Døme
    • han jobbar for etterretninga

Faste uttrykk

  • ta til etterretning
    godta som ei kjensgjerning, merke seg
    • vi tek avgjerda til etterretning
Artikkelside

jungeltelegraf

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

rask, uoffisiell spreiing av nyhende, opplysning eller rykte
Døme
  • la jungeltelegrafen gå
Artikkelside

informasjon

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør informere; frå latin

Tyding og bruk

det å informere;
opplysning, underretning
Døme
  • få informasjon om noko;
  • sende ut ytterlegare informasjon om saka
Artikkelside

informasjonsteneste, informasjonstenest

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

verksemd som går ut på å drive opplysning, skape god kontakt og tillit mellom eiga bedrift, organisasjon eller liknande og publikum
Artikkelside

informere

informera

verb

Opphav

av latin informare ‘forme, lage, skildre’

Tyding og bruk

gje opplysning (om noko);
opplyse, underrette
Døme
  • informere om noko;
  • vere godt informert;
  • han vart informert om saka gjennom avisene
  • brukt som adjektiv
    • ein informert debatt

Faste uttrykk

  • informert samtykke
    samtykke frå pasient etter å ha fått informasjon om den helsehjelpa som blir tilbode
Artikkelside

gje, seie beskjed

Tyding og bruk

Sjå: beskjed
  2. seie (nokon) si ærlege meining
Artikkelside

heimel 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt heimild, av heimr ‘heim’, jamfør heimill adjektiv ‘som ein har rett til å ha’; av heim (1

Tyding og bruk

  1. (dokument som gjev) full rett til noko eller lovleg eige av noko
    Døme
    • ha heimel på noko
  2. rettsgrunnlag, løyve (1, 2)
    Døme
    • vedtaket har heimel i § 9;
    • lova gjev heimel for dette
  3. kjelde for opplysning;
    prov for påstand
    Døme
    • eit gammalt diplom var den viktigaste heimelen hans
Artikkelside

heimelsmann

substantiv hankjønn

Opphav

av heimel (1

Tyding og bruk

  1. person som ved sal eller overføring av ein ting eller rett har ansvar for at kjøpar eller mottakar får heimel (1, 1) på tingen eller retten
  2. person som er kjelde for ei opplysning;
Artikkelside
Side 3 av 6