Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 54 oppslagsord

juliansk

adjektiv

Faste uttrykk

  • den julianske kalenderen
    tidsrekning innført av Julius Cæsar i år 46 f.Kr.

den julianske kalenderen

Tyding og bruk

tidsrekning innført av Julius Cæsar i år 46 f.Kr.;
Sjå: juliansk

julehandel, jolehandel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

handel (1) i samband med jula
Døme
  • julehandelen i år slår alle rekordar

påskefjell

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i bunden form eintal: fjellområde som mange vitjar i påska
Døme
  • det blir sol og fint vêr i påskefjellet i år;
  • dei dreg på påskefjellet for å gå på ski

høvesvis

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som samsvarer med eit visst høve (1, 2)
    Døme
    • same høvesvise fordeling mellom postane i år som i budsjettet for i fjor
  2. brukt som adverb: ved somme høve, av og til
    Døme
    • denne planta finn ein berre høvesvis inne i fjordbotnane
  3. brukt som adverb: i same følgd, respektive
    Døme
    • Kari og Ola er høvesvis ti og tolv år
  4. brukt som adverb: forholdsvis, etter måten
    Døme
    • det var høvesvis unge musikarar med i orkestret

jaktlag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

lag som driv jakt saman
Døme
  • same jaktlaget skulle ha elgjakta her i år

ja 2

interjeksjon

Opphav

norrønt

Tyding og bruk

  1. brukt som samtykkjande eller stadfestande svarord
    Døme
    • kjem du? Ja;
    • ja takk;
    • Marta? Ja, her er eg;
    • ja, det er sikkert
  2. brukt ved stadfesting av noko ein sjølv seier
    Døme
    • dette vil eg gjere annleis. Ja, så menn vil eg det;
    • vinne, ja, det skal vi!
  3. brukt sist i setninga for å streke under si eiga utsegn
    Døme
    • no går det bra, ja!
    • riktig, ja!
    • var det verkeleg du som hadde gjort det? Det var eg, ja;
    • det er sant, ja
  4. brukt for å uttrykkje tvil
    Døme
    • ja, kven veit;
    • ja, måtte du eigenleg det?
    • ja, nei, sanneleg om eg veit
  5. brukt når ein (utolmodig) vedgår noko eller går med på noko
    Døme
    • ja, ja, ja, eg kjem no;
    • ja da, ja da, la oss gjere som du vil
  6. brukt når ein konstaterer noko som ein berre må finne seg i
    Døme
    • ja ja, så får vi vel gå, da
  7. brukt for å innleie og framheve ei utsegn
    Døme
    • ja, dette skulle vere noko for deg;
    • ja, her er det skjedd store endringar!
    • ja, du kan berre prøve!
  8. brukt for å uttrykkje at ein avsluttar noko
    Døme
    • ja, det var no det;
    • ja, så får du ha det, da
  9. brukt for å uttrykkje at ein slår fast eller held fast på noko
    Døme
    • ja, no skal det verkeleg bli godt med mat;
    • dei ter seg som rein pøbel. Ja, eg seier pøbel
  10. brukt for å slå fast ei kjensgjerning
    Døme
    • akk ja, no er snart sommaren gått i år òg;
    • å ja, du slår òg!
  11. brukt mellom to ledd for å få fram ei stiging i intensitet
    Døme
    • han er sparsam, ja reint gjerrig

Faste uttrykk

  • seie ja og amen
    gå med på noko (utan atterhald)
    • til dette kan eg berre seie ja og amen
  • seie ja og ha
    ikkje (vilje) gje noko tydeleg svar;
    jamfør jaha
  • takke ja
    ta imot
    • takke ja til tilbodet;
    • eg vart invitert og takka ja

innførsel

substantiv hankjønn

innførsle

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt innfǿrsla

Tyding og bruk

  1. det å føre inn varer;
    Døme
    • Noreg har stor innførsel av bilar
  2. innførte varer;
    Døme
    • den samla innførselen til Noreg var større i år enn i fjor

særs

adjektiv

Opphav

eigenleg genitiv av sær (1

Tyding og bruk

  1. som merkjer seg ut;
    Døme
    • ikkje vise noka særs glede over tiltaket;
    • det er alltid noko særs med dei
  2. brukt som adverb: i høg grad, svært, uvanleg
    Døme
    • avlinga var særs bra i år;
    • vere særs uheldig

Faste uttrykk

  • særs godt
    før: beste karakter (i grunnskulen);
    forkorta Sg;
    jamfør S (3, 2)
  • særs tilfredsstillande
    karakteren særs godt

hauste

hausta

verb

Opphav

norrønt hausta, opphavleg ‘bli haust’

Tyding og bruk

  1. samle inn og få avlinga under tak
    Døme
    • vi kjem til å hauste tidleg i år;
    • eg har hausta inn epla;
    • ho hausta honningen frå bikubene;
    • dei haustar inn kveiten allereie
  2. i overført tyding: (2, 1) eller oppnå noko som løn eller resultat av ein innsats
    Døme
    • ho hausta stor applaus frå tilhøyrarane;
    • han hausta anerkjenning for arbeidet

Faste uttrykk

  • det haustast
    det går mot haust
    • det haustast og trea blir gule
  • ein haustar som ein sår
    ein får dei resultata ein fortener
  • hauste fruktene av noko
    nyte fordelane av eit (godt) utført og kanskje vanskeleg arbeid
    • no kan ho endeleg hauste fruktene av ti års hardt arbeid
  • hauste juletreet
    ta pynten av juletreet
  • hauste storm
    få sterk kritikk for noko;
    jamfør så vind og hauste storm
    • dei har hausta stor storm med planane sine
  • så vind og hauste storm
    seie eller gjere noko tilsynelatande lite som får uventa negative konsekvensar
    • dei har sådd vind og hausta storm med forslaget sitt