Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
54
oppslagsord
juliansk
adjektiv
Vis bøying
Faste uttrykk
den julianske kalenderen
tidsrekning innført av Julius Cæsar i år 46 f.Kr.
Artikkelside
den julianske kalenderen
Tyding og bruk
tidsrekning innført av Julius Cæsar i år 46 f.Kr.
;
Sjå:
juliansk
Artikkelside
julehandel
,
jolehandel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
handel
(1)
i samband med jula
Døme
julehandelen
i år slår alle rekordar
Artikkelside
påskefjell
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i bunden form eintal: fjellområde som mange vitjar i påska
Døme
det blir sol og fint vêr i påskefjellet i år
;
dei dreg på påskefjellet for å gå på ski
Artikkelside
høvesvis
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som samsvarer med eit visst
høve
(
1
I
, 2)
Døme
same høvesvise fordeling mellom postane i år som i budsjettet for i fjor
brukt som
adverb
: ved somme høve, av og til
Døme
denne planta finn ein berre høvesvis inne i fjordbotnane
brukt som
adverb
: i same følgd, respektive
Døme
Kari og Ola er høvesvis ti og tolv år
brukt som
adverb
: forholdsvis, etter måten
Døme
det var høvesvis unge musikarar med i orkestret
Artikkelside
jaktlag
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
lag som driv jakt saman
Døme
same jaktlaget skulle ha elgjakta her i år
Artikkelside
ja
2
II
interjeksjon
Opphav
norrønt
já
Tyding og bruk
brukt som samtykkjande
eller
stadfestande svarord
Døme
kjem du? Ja
;
ja takk
;
Marta? Ja, her er eg
;
ja, det er sikkert
brukt ved stadfesting av noko ein sjølv seier
Døme
dette vil eg gjere annleis. Ja, så menn vil eg det
;
vinne, ja, det skal vi!
brukt sist i setninga for å streke under si eiga utsegn
Døme
no går det bra, ja!
riktig, ja!
var det verkeleg du som hadde gjort det? Det var eg, ja
;
det er sant, ja
brukt for å uttrykkje tvil
Døme
ja, kven veit
;
ja, måtte du eigenleg det?
ja, nei, sanneleg om eg veit
brukt når ein (utolmodig) vedgår noko eller går med på noko
Døme
ja, ja, ja, eg kjem no
;
ja da, ja da, la oss gjere som du vil
brukt når ein konstaterer noko som ein berre må finne seg i
Døme
ja ja, så får vi vel gå, da
brukt for å innleie og framheve ei utsegn
Døme
ja, dette skulle vere noko for deg
;
ja, her er det skjedd store endringar!
ja, du kan berre prøve!
brukt for å uttrykkje at ein avsluttar noko
Døme
ja, det var no det
;
ja, så får du ha det, da
brukt for å uttrykkje at ein slår fast
eller
held fast på noko
Døme
ja, no skal det verkeleg bli godt med mat
;
dei ter seg som rein pøbel. Ja, eg seier pøbel
brukt for å slå fast ei kjensgjerning
Døme
akk ja, no er snart sommaren gått i år òg
;
å ja, du slår òg!
brukt mellom to ledd for å få fram ei stiging i intensitet
Døme
han er sparsam, ja reint gjerrig
Faste uttrykk
seie ja og amen
gå med på noko (utan atterhald)
til dette kan eg berre seie ja og amen
seie ja og ha
ikkje (vilje) gje noko tydeleg svar
;
jamfør
jaha
takke ja
ta imot
takke ja til tilbodet
;
eg vart invitert og takka ja
Artikkelside
innførsel
substantiv
hankjønn
innførsle
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
innfǿrsla
Tyding og bruk
det å føre inn varer
;
import
(1)
Døme
Noreg har stor
innførsel
av bilar
innførte varer
;
import
(2)
Døme
den samla innførselen til Noreg var større i år enn i fjor
Artikkelside
særs
adjektiv
Vis bøying
Opphav
eigenleg
genitiv
av
sær
(
1
I)
Tyding og bruk
som merkjer seg ut
;
uvanleg
Døme
ikkje vise noka
særs
glede over tiltaket
;
det er alltid noko
særs
med dei
brukt som
adverb
: i høg grad, svært, uvanleg
Døme
avlinga var
særs
bra i år
;
vere
særs
uheldig
Faste uttrykk
særs godt
før: beste karakter (i grunnskulen)
;
forkorta
Sg
;
jamfør
S
(
3
III
, 2)
særs tilfredsstillande
karakteren
særs godt
Artikkelside
hauste
hausta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hausta
,
opphavleg
‘bli haust’
Tyding og bruk
samle inn og få
avlinga
under tak
Døme
vi kjem til å hauste tidleg i år
;
eg har hausta inn epla
;
ho hausta honningen frå bikubene
;
dei haustar inn kveiten allereie
i
overført tyding
:
få
(
2
II
, 1)
eller
oppnå
noko som løn eller resultat av ein innsats
Døme
ho hausta stor applaus frå tilhøyrarane
;
han hausta anerkjenning for arbeidet
Faste uttrykk
det haustast
det går mot haust
det haustast og trea blir gule
ein haustar som ein sår
ein får dei resultata ein fortener
hauste fruktene av noko
nyte fordelane av eit (godt) utført og kanskje vanskeleg arbeid
no kan ho endeleg hauste fruktene av ti års hardt arbeid
hauste juletreet
ta pynten av juletreet
hauste storm
få sterk kritikk for noko
;
jamfør
så vind og hauste storm
dei har hausta stor storm med planane sine
så vind og hauste storm
seie eller gjere noko tilsynelatande lite som får uventa negative konsekvensar
dei har sådd vind og hausta storm med forslaget sitt
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 6
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100