Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 55 oppslagsord

gull

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt gull, goll; samanheng med gul (2 , opphavleg ‘gult metall’

Tyding og bruk

  1. gulraudt, edelt metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 79;
    kjemisk symbol Au
    Døme
    • grave etter gull;
    • vere tru som gull
  2. brukt som adjektiv: av gull, gyllen (2)
    Døme
    • eit gull armbandsur
  3. legering (2) av gull (1) og anna metall
    Døme
    • ein ring av gull;
    • ei kjede i gull;
    • få Kongens fortenestemedalje i gull
  4. rikdom, pengar, store verdiar
    Døme
    • vinne gods og gull;
    • eige gods og gull
  5. Døme
    • ta tre gull i OL
  6. noko forgylt eller skinande;
    gyllen farge
    Døme
    • mønster i blått og gull
  7. brukt som kjælenamn
    Døme
    • gullet mitt

Faste uttrykk

  • bondens gull
  • det er ikkje gull alt som glimer/glimrar/glitrar
    ein må ikkje døme berre ut frå eit fint ytre;
    ikkje alt som ser fint ut, er verdifullt
  • god som gull
    heilt framifrå
  • ha eit hjarte av gull
    vere svært snill
  • love gull og grøne skogar
    love rikdom eller andre gode
  • vere gull verd
    vere svært viktig
    • opplysninga er gull verd
Artikkelside

greip

substantiv hankjønn, hokjønn eller inkjekjønn

Opphav

norrønt greip; samanheng med gripe

Tyding og bruk

  1. handreiskap med skaft og tindar brukt (særleg i jordbruket) til å lesse av eller på med
    Døme
    • spreie gjødsel med greip
  2. innvendig flate av hand eller vott

Faste uttrykk

  • ikkje henge på greip
    vere meiningslaust
    • resonnementet heng ikkje på greip
Artikkelside

guano

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom spansk; frå quechua ‘møk’

Tyding og bruk

  1. ekskrement frå fuglar eller flaggermus, brukt som gjødsel
  2. tørka fiskeavfall brukt som gjødsel
Artikkelside

framstillingsmåte

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. måte noko blir framstilt på;
    Døme
    • nye framstillingsmåtar av krut og gjødsel
  2. måte noko blir framført på;
    Døme
    • bøkene har ulike vinklingar og framstillingsmåtar
Artikkelside

gjødselspreiing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å spreie gjødsel
Artikkelside

gjødselkjerre

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

kjerre til å køyre gjødsel i
Artikkelside

gjødseldyngje, gjødseldynge

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

dyngje med gjødsel
Artikkelside

gjødselbinge, gjødselbing

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

binge til å lagre gjødsel i
Artikkelside

bioenergi

substantiv hankjønn

Opphav

av bio-

Tyding og bruk

energi som blir produsert av biomasse som ved, gjødsel, skogsavfall og liknande
Artikkelside

tøde 1, tøe 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt taða; samanheng med tad

Tyding og bruk

  2. gjødsla, frodig eng
  3. feitt, frodig gras (på gjødsla eng)
  4. (beite på) hå (1
Artikkelside
Side 3 av 6