Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 23 oppslagsord

futurum

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin futurus ‘som skal bli’

Tyding og bruk

i språkvitskap: verbalform som uttrykkjer framtid
Døme
  • ‘skal gå’ eller ‘vil gå’ er futurum

Faste uttrykk

  • presens futurum
    verbalform med hjelpeverb i presens brukt til å uttrykkje ei framtidig handling (til dømes: ‘skal gå’, ‘vil gå’, ‘vi kjem til å reise i morgon’)
  • preteritum futurum
    verbalform med hjelpeverb i preteritum brukt til å uttrykkje ei handling som er framtidig i høve til eit gjeve punkt i fortida (til dømes: ‘skulle gå’, ‘ville gå’, ‘vi kom til å reise’)
Artikkelside

futurisk

adjektiv

Opphav

av futurum

Tyding og bruk

Artikkelside

diskontere

diskontera

verb

Opphav

gjennom tysk, frå italiensk (di)scontare, av latin dis- og computare ‘telje, rekne’; jamfør dis- (1)

Tyding og bruk

  1. rekne om ein framtidig verdi til noverdi
    Døme
    • å diskontere framtidige inntekter
  2. kjøpe eller selje eit verdipapir før forfall (2, 2) mot diskonto (1)
    Døme
    • høve til å diskontere vekslar
  3. i overført tyding: ta på forskot (2, 2)
    Døme
    • diskontere norsk siger;
    • dei byrja å diskontere ein allianse mellom partia
Artikkelside
Side 3 av 3