Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
39
oppslagsord
herskapeleg
,
herskapleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
fornem
(3)
,
flott
(
3
III
, 2)
Døme
ein
herskapeleg
villa
brukt som
adverb
bu
herskapeleg
Artikkelside
herre
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
herra, herri
,
av
gammallågtysk
herro
,
komparativ
av
her
‘fornem’
;
jamfør
herleg
(
1
I)
Tyding og bruk
stormann
,
rangsperson
;
herskar
Døme
herre konge!
bli herre over heile landet
;
dei høge herrane i Kreml og Washington
som etterledd i ord som
friherre
feltherre
godsherre
sigerherre
overhovud for huslyd
;
arbeidsgjevar
,
sjef
Døme
tene to herrar
;
vere herre i huset
;
vere herre i eige hus
;
vere sin eigen herre
gentleman
;
mann
(1)
Døme
te seg som ein herre
;
mine damer og herrar
;
ein herre på byen
;
eit trimparti for herrar
brukt som særnamn:
Gud
Døme
Herren vår Gud
;
Herren vere med deg!
i
genitiv
brukt for å forsterke ei utsegn
eit herrens vêr
;
for mange herrens år sidan
;
kva i herrens namn er dette?
Faste uttrykk
leve herrens glade dagar
vere sorglaust oppteken med fest og moro
vere/bli herre over
meistre
vere herre over situasjonen
Artikkelside
herskap
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
hersc
(
h
)
ap, herschop
,
av
gammalhøgtysk
her
‘fornem’
;
jamfør
herleg
(
1
I)
Tyding og bruk
(finare) familie eller krins, sett i forhold til tenarar eller oppvartarar
Døme
herskap og tenarar
;
oldfrua kjende herskapet sine vanar
Artikkelside
grandseigneur
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
grangsenjøˊr
Opphav
fransk
Tyding og bruk
fornem herre
Artikkelside
heidersplass
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
fin, fornem plass
Døme
få heidersplassen ved bordet
Artikkelside
følgjesvein
,
følgesvein
,
fylgjesvein
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
opphavleg
om fornem persons væpna svein
Tyding og bruk
person som ein ofte er eller går saman med
;
disippel
(2)
,
tilhengjar
(1)
Artikkelside
stormannsgalskap
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
hjerne- og ryggmergsliding som ofte syner seg med at ein trur ein er rik, fornem og mektig
det å vilje gje inntrykk av at ein har betre råd enn det ein i røynda har
Døme
bilkjøpet var eit utslag av
stormannsgalskap
Artikkelside
stormann
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
stor
(3)
Tyding og bruk
i
eldre
tid: fornem, rik mann
Artikkelside
standsperson
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
person av fornem stand
Artikkelside
personasje
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
av
personne
Tyding og bruk
i
eldre
språk: fornem, framståande person
no
nedsetjande
:
individ
,
fyr
(
1
I)
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100