Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 26 oppslagsord

funksjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; av fungere

Tyding og bruk

  1. det å fungere;
    utføring (av arbeid), verksemd, gjerning;
    Døme
    • hjartefunksjon;
    • funksjonen som formann;
    • stillinga, anlegget har fleire funksjonar;
    • ha ein funksjonfylle eit behov;
    • vere i funksjonsjå fungere;
    • anlegget er ute av funksjon
  2. i matematikk: det at ein variabel storleik er avhengig av ein annan

Faste uttrykk

  • tre i funksjon
    byrje å verke
  • vere ein funksjon av
    òg overf: skje som følgje av, rette seg etter

fungere

fungera

verb

Opphav

latin fungi ‘gjere, fullføre’

Tyding og bruk

  1. gjere teneste (mellombels, som vikar)
    Døme
    • han fungerer som trenar;
    • fungerande formann;
    • denne kassa får fungere som stol
  2. fylle oppgåva si;
    verke, gå (tilfredsstillande)
    Døme
    • maskinen, rotoren, hjartet, kroppen, systemet, samarbeidet fungerer (godt)

formannskap 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tid, stilling eller verksemd som formann
Døme
  • formannskapen hans i laget

for- 1

i samansetning

Opphav

same opphav som for (7

Tyding og bruk

  1. trykksterkt førsteledd i substantiv;
  2. trykksterkt førsteledd i adjektiv;
    i ord som forhistorisk

bas

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk eller nederlandsk ‘husfar, herre’

Tyding og bruk

  1. den fremste, beste eller likaste
    Døme
    • du er no bas til å ordne opp
  2. leiar, formann for eit arbeidslag og liknande

analogi

substantiv hankjønn

Uttale

analogiˊ

Opphav

av gresk analogia ‘likskap’

Tyding og bruk

samanlikning med bakgrunn i felles eigenskapar;
Døme
  • historia er ein analogi på den vestlege sivilisasjonen

Faste uttrykk

  • i analogi med
    etter mønster av;
    med liknande eigenskapar som
    • nemninga ‘forkvinne’ er laga i analogi med ‘formann’