Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 35 oppslagsord

tonem

substantiv inkjekjønn

Opphav

av tone (2 og -em; etter mønster av fonem

Tyding og bruk

tonegang, ordtone (i norsk og svensk) som skil elles like ord(grupper) frå kvarandre
Døme
  • stupet blir uttalt med tonem 1;
  • stupe blir uttalt med tonem 2

so,  3

adverb

Opphav

norrønt svá

Tyding og bruk

  1. på den eller den måten;
    laga på den eller den måten;
    Døme
    • så skal du gjere;
    • nei, ikkje så;
    • ho visste det vel, elles hadde ho ikkje sagt så;
    • vegen er ikkje så at ein kan køyre;
    • som sagt, så gjort;
    • dei seier så;
    • så stor som så;
    • var det så du sa?
    • anten det går så eller så;
    • og vel så det;
    • det er så si sak
    • som det no er laga;
      likevel, enda (3
      • eg mista mykje, men så fekk eg da noko att;
      • visst er det dyrt, men så er det da godt;
      • så vart det da enden!
      • så, du kom da att?
    • da (1, derfor, dermed, altso
      • eg kom sist, og så kan du vite kva eg fekk;
      • ho hadde ikkje pengar, og så var det inga råd;
      • kom hit, så skal du sjå;
      • når du ikkje vil, så;
      • så er den saka avgjord;
      • om ikkje i dag, så i morgon;
      • kom, om så berre for ei lita stund
    • i det høvet, da
      • gjer det, så er du snill;
      • vil du, så kan du
    • på det tidspunktet
      • så ein dag kom dei;
      • da så jula kom, sette kulda inn
    • deretter
      • først hit, så dit
    • snart (2
      • så var det det eine, og så var det det andre
    • dertil
      • grønsaker er godt, og så er det sunt
  2. (til adjektiv eller adverb:) i den eller den grad;
    i høg grad, meir enn ein hadde venta
    Døme
    • så mykje at det er nok;
    • dobbelt så stor som hine;
    • det var ikkje så vel;
    • så fager og ung;
    • ver så god, snill, venleg;
    • nei, så hyggjeleg, leitt;
    • nei, så sanneleg;
    • det er ikkje så sikkert;
    • han er så redd;
    • det vart så seint;
    • dei lo så smått;
    • ha det så godt;
    • så lenge du vart;
    • så snart;
    • det regnar så;
    • det svir så
  3. som konjunksjon, om føremål:
    Døme
    • send det hit, så eg får sjå det
    • om følgje:
      • ver varsam, så du ikkje slår deg
  4. peikande pronomen:
    Døme
    • i så fall;
    • i så måte
  5. som interjeksjon:
    Døme
    • så, så, ikkje gråt;
    • så, du visste ikkje det

Faste uttrykk

  • berre så vidt
    knapt nok, på hekta (at …)
  • og så vidare
    og så bortetter; forkorta osv.
  • om så er
    i fall det er slik
  • så som så
    ikkje særleg bra

streifdyr

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

dyr som av og til dukkar opp i område det elles ikkje høyrer heime i

spise-

i samansetning

Opphav

gjennom bokmål, frå lågtysk; samanheng med norrønt spiza ‘forsyne med mat’

Tyding og bruk

berre i visse samansetningar: mat-, sjå elles mat-

sekundærtrykk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i språkvitskap: trykk (3, 2) på ei staving som manglar tonegang, men elles har særmerka for trykk

sedvanleg

adjektiv

Tyding og bruk

som er sedvane, vanleg
Døme
  • følgje den sedvanlege måten;
  • som sedvanlegsom elles

samnemnar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. større nemnar som kan gå i staden for alle nemnarane i eit matematisk uttrykk
    Døme
    • alle nemnarane går opp i samnemnaren
  2. ting, sak og liknande som femner om noko som elles er kløyvd eller ulikt
    Døme
    • nynorsken er samnemnaren for dei norske målføra

relikt 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin av relinquere ‘late etter seg’

Tyding og bruk

leivning av plante(r) eller dyr som elles er utdøydd(e);
rest frå kulturen i ein tidlegare periode

friplass

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

gratis plass (i skule, barnehage eller liknande) der det elles blir kravd betaling

eitel

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt Eitill som namn, islandsk eitill; samanheng med eiter

Tyding og bruk

  1. klump eller knute som ikkje er etande i kjøt eller flesk
  2. klump eller knute som er hardare enn materialet elles i stein, tre og liknande
  3. hissig, irriterande og vanskeleg person;