Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 52 oppslagsord

gnage

gnaga

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt gnaga

Tyding og bruk

  1. bruke tennene på noko hardt eller seigt;
    skave bitar av med tennene
    Døme
    • gnage på eit kjøtbein;
    • musa har gnege hol i veggen;
    • gnage bork av trea
  2. gni mot noko så det gjer vondt eller blir ein skade;
    gnisse;
    Døme
    • kleda gneg så;
    • skoen har gnege hol på sokken
  3. valde liding;
    plage, pine;
    Døme
    • svolten gneg;
    • uvissa gnog;
    • det er noko som gneg han
    • brukt som adjektiv
      • ei gnagande uro
  4. Døme
    • gnage på det same heile tida
Artikkelside

hjernebork

substantiv hankjønn

Opphav

etter latin cortex ‘ytterside, bork’

Tyding og bruk

ytre, grå substans av nerveceller som dekkjer overflata på hjernen;
jamfør bork (1, 2)
Artikkelside

hjelpefôr, hjelpefor

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

fôr som ein bruker for å dryge det vanlege fôret
Døme
  • hjelpefôr av lauv, kvist, bork, mose og tare
Artikkelside

garveemne

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

emne (bork, salt, garvesyre) brukt til garving
Artikkelside

borkebåt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

leiketøysbåt av bork (1, 1)
Artikkelside

almebork

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

bork (1, 1) på alm
Artikkelside

åtfang

substantiv inkjekjønn

Opphav

av åt (2

Tyding og bruk

samanskrapa fôr, tilskotsfôr (til dømes bar, bork, mose)
Artikkelside

ved 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt viðr ‘tre, skog’

Tyding og bruk

  1. hos tre, buskar og lyng: daud og hard cellevev i røter, stamme og greiner
    Døme
    • hardved;
    • furua er laus i veden;
    • mellom borken og veden – sjå bork (1, 1)
  2. kappa, kløyvde stykke av stamme(r), topp(ar), grein(er) og rot (røter) nytta til brensel
    Døme
    • hogge, sage ved;
    • ein famn ved;
    • fyre med ved
  3. i samansetningar: namn på ymse mindre tre eller buskar
    Døme
    • beinved;
    • krossved
Artikkelside

vankant

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; av van-

Tyding og bruk

  1. rundvoren, ikkje reinskoren kant, side (med bork) på skurlast
  2. skurlast med vankant (1)
    Døme
    • vankant og kvist
Artikkelside

valbjørk

substantiv hokjønn

Opphav

førsteleddet kanskje det same som i valnøtt

Tyding og bruk

bjørk med bølgjete vedstruktur og innvaksen bork, brukt til møblar
Artikkelside
Side 3 av 6