Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 113 oppslagsord

lydkvalitet, ljodkvalitet

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kvalitet på lyd
Døme
  • lydkvaliteten i høyretelefonane er heller dårleg

melodisk

adjektiv

Opphav

frå tysk; jamfør melodi

Tyding og bruk

  1. som gjeld melodiar eller melodikk (2)
    Døme
    • komposisjonen har framifrå melodisk kvalitet

mellomsjikt

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør sjikt

Tyding og bruk

  1. kategori eller kvalitet mellom det høgaste og lågaste;
    Døme
    • bilar i mellomsjiktet;
    • artistar i mellomsjiktet
  2. Døme
    • det urbane mellomsjiktet

mellomklasse

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

  1. kategori eller kvalitet mellom det høgaste og lågaste
    Døme
    • ein bil i mellomklassa
  2. samfunnslag mellom overklassa og arbeidarklassa;
    Døme
    • bydelar der mellomklassa bur

kvalitetsmerke

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. autorisert symbol som garanterer kvalitet
    Døme
    • fleire kjøtprodukt frå Voss får lov å bruke kvalitetsmerket ‘Spesialitet’
  2. vareslag av god kvalitet
    Døme
    • kvalitetsmerke i ulike prisklasser

monoftong

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk monophthongos, ‘enkel’ og ‘lyd’; jamfør mono-

Tyding og bruk

vokal med ein kvalitet som ikkje glir frå éin vokallyd til ein annan i same staving;
motsett diftong

fugl

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fugl

Tyding og bruk

  1. virveldyr med to bein, fjør og venger, som legg egg
    Døme
    • store fuglar;
    • jakte på fugl;
    • kjenne seg fri som fuglen;
    • fuglen sit og syng i buret sitt
  2. kjøt av fugl (1)
    Døme
    • ha fugl til middag
  3. Døme
    • ein einsam fugl;
    • ho er ein fri fugl

Faste uttrykk

  • framand fugl
    noko eller nokon som kjenner seg eller blir sett på som framand i eit miljø
  • fuglen er flogen
    personen det er snakk om, er vekke
  • korkje fugl eller fisk
    korkje det eine eller det andre
  • lause fuglar
    personar som har falle utanfor i samfunnet og som ikkje har nokon plass å bu
    • bygget er ein tilhaldsstad for byens lause fuglar
  • smake av fugl
    vere av høg kvalitet;
    love bra
    • den nye boka smakar av fugl
  • éin fugl i handa er betre enn ti på taket
    det vesle og sikre ein allereie har, er meir verdt enn alt ein håpar eller trur ein kan få

elendig

adjektiv

Opphav

frå lågtysk opphavleg med tyding ‘frå framandt land’

Tyding og bruk

  1. i svært dårleg tilstand på grunn av fattigdom, sorg, ulykke;
    Døme
    • vere sjuk og elendig;
    • sjå elendig ut
    • brukt som substantiv:
      • ho er ein av dei elendige
  2. av særs dårleg kvalitet;
    Døme
    • elendig reiskap;
    • elendig resultat;
    • elendige vilkår
    • brukt som adverb:
      • stå elendig til
  3. Døme
    • desse elendige rekningane;
    • din elendige tosk

ikkje

adverb

Opphav

norrønt ekki

Tyding og bruk

  1. brukt til å nekte innhaldet i ei setning
    Døme
    • eg røykjer ikkje;
    • han vil ikkje gå;
    • er han ikkje gått enno?
    • ikkje veit eg korleis det skal gå;
    • meg skremmer han ikkje;
    • kvifor ikkje det?
    • brukt i undersetning
      • ho sa at ho ikkje ville reise;
      • da han ikkje var komen til rett tid, gjekk dei;
      • det er ikkje det at han ikkje greier det
  2. brukt i spørjesetning der ein ventar eit stadfestande svar
    Døme
    • er ho ikkje stor og sterk?
    • luktar det ikkje fælt?
  3. brukt for å uttrykkje ei spørjande eller tvilande tyding
    Døme
    • han går da vel ikkje og mistrivst og stundar heim?
    • du har vel ikkje ein tiar å låne meg?
  4. brukt i utbrot der den nektande utsegna har positiv tyding
    Døme
    • sanneleg er det ikkje Mari som sit der!
  5. brukt for å gje eit einskilt ord eller ledd nektande tyding
    Døme
    • ikkje ein lyd høyrde dei;
    • ikkje nokon skulle vite det;
    • han kunne kanskje ikkje lese?
  6. brukt saman med adjektiv som nemner dårleg kvalitet, låg grad eller liknande, for å uttrykkje motsett tyding
    Døme
    • det var ikkje dårleg!
    • det var ikkje lite han fekk gjort

Faste uttrykk

  • ikkje det eg veit
    brukt for å svare nektande, men med atterhald
    • har han flytta? Ikkje det eg veit
  • ikkje for det
    brukt for å hindre at nokon legg for stor vekt på ei føregåande ytring
    • fekk du verkeleg alt det der? Ja, ikkje for det, du har jo fortent det
  • ikkje for å …
    brukt for å seie imot ei mogleg innvending
    • ikkje for å skryte, men eg har hatt mange viktige verv
  • ikkje sant
    • brukt som ei oppmoding til å stadfeste eller godkjenne innhaldet i ei ytring
      • du ser det for deg, ikkje sant?
    • brukt for å stadfeste innhaldet i noko ein annan seier
      • det var utruleg vakkert. Ja, ikkje sant?

ekstra

adjektiv

Opphav

frå latin ‘utanfor’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ekstra kvalitet
    • brukt som adverb:
      • ekstra dårleg kvalitet;
      • er det noko ekstra som skjer;
      • ekstra låg lønsvekst
    • brukt som substantiv:
      • det vesle ekstra
  2. i tillegg;
    Døme
    • betale ekstra skatt;
    • få ein ekstra fridag;
    • tilføre ekstra ressursar
    • brukt som adverb:
      • ta ein kopi ekstra;
      • betale ekstra for soveplass