reir
substantiv inkjekjønn
Opphav
norrønt hreiðrTyding og bruk
- leie, tilhaldsstad for visse dyr, særleg verpe- og rugestad for fuglar
Døme
- ekornreir;
- fuglereir;
- musereir;
- byggje reir
Døme
- spionreir
Faste uttrykk
- skite i eige reirtale nedsetjande om opphavet sitt