Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 105 oppslagsord

oksygen

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå fransk, nylaging; av gresk oxys ‘skarp, sur’, jamfør -gen (1

Tyding og bruk

gassforma grunnstoff (1) med atomnummer 8, utan farge, lukt og smak;
kjemisk symbol O

oksalsyre

substantiv hokjønn

Opphav

førsteleddet frå latin; av gresk oxys ‘sur’

Tyding og bruk

nemning for den enklaste karboksylsyra;
syre som finst i visse planter, til dømes rabarbra og gaukesyre

oksid

substantiv inkjekjønn

Opphav

nylaging av gresk oxys ‘skarp, sur’

Tyding og bruk

kjemisk sambinding mellom oksygen og andre grunnstoff

muggen

adjektiv

Opphav

av mugg (3

Tyding og bruk

  1. dekt av mugg;
    Døme
    • kaka er muggen
  2. som kjem av mugg
    Døme
    • ei muggen lukt
  3. i overført tyding: mistenkjeleg, snuskete, suspekt
    Døme
    • det luktar mugge av heile saka
  4. i overført tyding: gretten, sur (2, 6)
    Døme
    • sjå muggen ut

leppe

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med labb (2 og lapp (1 , opphavleg ‘noko som heng’

Tyding og bruk

  1. kvar av dei to kjøtflikane som dekkjer munnopninga hos menneske og pattedyr
  2. hudfald som minner om leppe (1)
  3. nedhengjande tunge eller flik;
    hos somme blomsterplanter: kvar av dei delane av krona som minner om ei leppe (1)

Faste uttrykk

  • bite seg i leppa
    • hindre seg sjølv i å seie noko lite gjennomtenkt
    • prøve å skjule kjensler som sinne eller sorg
  • henge med leppa
    vere sur eller fornærma;
    vere lei seg eller motlaus
  • slengje med leppa
    seie noko forhasta eller noko ein ikkje burde sagt;
    sladre
  • vere på alle lepper
    vere noko eller nokon alle snakkar om

henge med leppa

Tyding og bruk

vere sur eller fornærma;
vere lei seg eller motlaus;
Sjå: leppe

mjølk

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt mjolk

Tyding og bruk

  1. kvit eller gulkvit næringsrik væske frå mjølkekjertlane hos hopattedyr, særleg kyr
    Døme
    • eit glas mjølk;
    • drikke mjølk til maten;
    • sur mjølk;
    • kua gjev lite mjølk;
    • mjølka har skilt seg
  2. væske som plante skil ut, og som liknar på mjølk (1)

kalke

kalka

verb

Opphav

norrønt kalka

Tyding og bruk

  1. tilføre kalk (2
    Døme
    • sur jord må kalkast
  2. smøre kalk på;
    Døme
    • kalke ein vegg

Faste uttrykk

  • kalka grav
    (etter Matt 23,27) noko som er fint utanpå og stygt eller falskt inni

morgongretten

adjektiv

Tyding og bruk

sur og tverr om morgonen

molefonken

adjektiv

Tyding og bruk

trist, nedslått, sturen;
Døme
  • sjå molefonken ut