Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 40 oppslagsord

hårrøyrsverknad

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det at ei væske i eit hårrøyr stig opp over overflatenivået i den væska røyret blir sett ned i;

nedstiging 2, nedstigning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

veg som ein følgjer når ein stig ned (frå eit fjell eller liknande)
Døme
  • ei bratt nedstiging

gass

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk khaos med tydinga ‘luft’, laga av den belgiske fysikaren og kjemikaren J.B. van Helmont, 1580–1644; i tydinga ‘drivstoff’ av engelsk gas, kortform av gasoline ‘bensin’; jamfør kaos

Tyding og bruk

  1. stoff i luftformig aggregattilstand (ved vanleg trykk og temperatur)
    Døme
    • gassar, væsker og faste stoff
  2. brennbart luftformig stoff som mellom anna blir brukt til å skaffe lys og varme
    Døme
    • det stig ein gass opp av jorda;
    • utvinne olje og gass;
    • kondensere til flytande gass
  3. kjemisk våpen
    Døme
    • bruke gass mot demonstrantane
  4. drivstoff i forbrenningsmotor
    Døme
    • gje full gass
  5. Døme
    • trø inn gassen

indekstillegg

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

økonomisk tillegg som følgje av at konsumprisindeksen stig over ei viss grense

indeks

substantiv hankjønn

Opphav

av latin index, av indicare; jamfør indikere

Tyding og bruk

  1. Døme
    • slå opp i indeksen;
    • den katolske kyrkja har ein indeks over forbodne bøker;
    • denne boka skulle hatt ein betre indeks
  2. i statistikk: tal som blir samanlikna med ein basisverdi (ofte 100), nytta til å skildre talmessig utvikling over tid og til å samanlikne ulike fenomen;
  3. i økonomi: indeks (2) over utviklinga i kursverdi i ein gjeven periode
    Døme
    • indeksen på Oslo Børs stig
  4. i matematikk: tal eller bokstav som blir sett til nede eller oppe til høgre ved bokstavsymbol for å skilje storleikar av same slag
    Døme
    • a1, a2, an;
    • a1, a2, a3
  5. kjenneteikn;
  6. merke eller visar for avlesing av ein skala på kikert, sekstant og liknande

kapillaritet

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

det at væska i eit kapillar (1) stig over eller søkk under yta på væska kring kapillaret;

jamt og trutt

Tyding og bruk

utan avbrot;
stadig, konstant;
Sjå: jamn
Døme
  • utgiftene stig jamt og trutt

jamn

adjektiv

Opphav

norrønt jafn

Tyding og bruk

  1. utan humpar og søkk;
    slett, flat
    Døme
    • ei jamn overflate;
    • ein jamn kant;
    • vegen er jamn og fin
  2. likt fordelt eller like tjukk overalt
    Døme
    • leggje på eit jamt lag med sand;
    • ein jamn tråd
    • brukt som adverb
      • så kornet jamt
  3. med einsarta konsistens eller struktur
    Døme
    • bland ingrediensane saman til ein jamn masse
  4. utan avbrot og utan merkande endring i intensitet;
    vedvarande, ubroten;
    regelviss
    Døme
    • jamn vind;
    • halde jamn fart;
    • regne jamt;
    • det jamne slitet;
    • ei jamn utvikling;
    • med jamne mellomrom
  5. like eins;
    like stor, sterk, gjæv eller liknande
    Døme
    • dei er jamne i styrke;
    • dei to konkurrentane var heilt jamne
  6. allmenn, vanleg;
    middels;
    Døme
    • den jamne levemåten;
    • det var jamne folk;
    • dei kom frå jamne kår
  7. brukt som adverb: akkurat (1)
    Døme
    • det blir 500 kr jamt
  8. brukt som adverb: ofte, alltid
    Døme
    • jamt er det slik

Faste uttrykk

  • den jamne mann og kvinne
    vanlege folk;
    folk flest
  • jamne tal
    tal som kan delast på to utan brøk;
    partal
  • jamt og samt
    støtt og stadig
  • jamt og trutt
    utan avbrot;
    stadig, konstant
    • utgiftene stig jamt og trutt
  • jamt over
    stort sett, til vanleg;
    gjennomsnittleg
    • dei brukte jamt over 200 kroner til mat om dagen
  • jamt slutt
    heilt slutt
  • på det jamne
    av vanleg, ordinært eller middels slag
    • resultata låg på det jamne

inversjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin , av inversio, av inversus, av invertere ‘vende, snu opp ned, ut inn’

Tyding og bruk

  1. noko som er omvend samanlikna med det vanlege
  2. i språkvitskap: omsnudd ordstilling
    Døme
    • i setninga ‘kofferten, den tek du’ har ein døme på inversjon
  3. i meteorologi: det at temperaturen i lufta stig med veksande høgd over jorda

emneved, emnesved

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

trevyrke eller vedstykke som høver til reiskap;
Døme
  • hogge emneved før sevja stig i trea