Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
238
oppslagsord
pronominal
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
i
grammatikk
: som er særmerkt for pronomen
;
som står eit pronomen nær
Døme
prominale adverb
Artikkelside
proksimal
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
latin
proximus
‘nærmast’
Tyding og bruk
om organ og lekamsdelar: som ligg nær midtlinja i kroppen
Artikkelside
berre
4
IV
adverb
Opphav
av
berr
Tyding og bruk
ikkje meir
eller
fleire enn
;
ikkje noko anna enn
;
einast, aleine
Døme
han er
berre
10 år gammal
;
det er ikkje lite
berre
det
;
det var
berre
moro
;
det er
berre
eg som kjem
;
eg har det
berre
bra
brukt til å uttrykkje atterhald
Døme
ho var flink, ho kunne
berre
ha vore litt raskare
brukt til å streke under eit vilkår
eller
ynske
Døme
det skader ikkje å krangle når det
berre
ikkje kjem til slagsmål
;
den som
berre
er dum nok, trur på kva det skal vere
;
hadde vi
berre
hatt meir pengar
brukt til å streke under ei oppmoding
eller
eit påbod:
Døme
berre
kom inn!
det er
berre
å forsvinne
Faste uttrykk
berre blåbær
noko som er lite å bry seg om
;
ein bagatell
berre ikkje
så nær som
;
utan
(
2
II
, 4)
alle såg det, berre ikkje han
berre sorga
mislukka, utan lyspunkt
berre så vidt
med svært knapp margin
;
i svært liten grad
det var berre så vidt dei greidde seg
det skulle berre mangle
brukt for å uttrykkje at noko er sagt eller gjort med glede eller som noko sjølvsagt
ikkje berre berre
ikkje så heilt lett
;
krevjande
Artikkelside
berre ikkje
Tyding og bruk
så nær som
;
utan
(
2
II
, 4)
;
Sjå:
berre
Døme
alle såg det, berre ikkje han
Artikkelside
lomme
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
liten, flat pose som er sydd fast til eit klesplagg
Døme
ha pengar på lomma
;
stikke handa ned i lomma
som etterledd i ord som
baklomme
brystlomme
bukselomme
innerlomme
utanpålomme
mindre (hol)rom, avdeling (med form som ei
lomme
(1)
)
Døme
pengeboka har ei lomme for setlar
;
olja ligg ofte i lommer i sandsteinen
som etterledd i ord som
busslomme
Faste uttrykk
grave djupt i lomma
betale (vel) mykje
ha i lomma
kontrollere (nokon), halde (nokon) i si makt
ha sigeren i lomma
ha vunne eller vere nær ved å vinne
kjenne som si eiga lomme
kjenne svært godt
han kjenner Paris som si eiga lomme
putte/stikke i eiga lomme
teileigne seg på ulovleg vis
han putta pengane i si eiga lomme
stå med hendene i lomma
sjå på utan å gjere noko
vere i lomma på
vere bunden eller avhengig av
;
bli kontrollert
vere i lomma på politikarane
Artikkelside
ha sigeren i lomma
Tyding og bruk
ha vunne eller vere nær ved å vinne
;
Sjå:
lomme
Artikkelside
mest
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
mestr
Tyding og bruk
størst i mengd, vidd og så vidare
Døme
Ole har mest pengar av dei
;
det er Oslo som har mest folk
brukt som
substantiv
:
størstepart
det meste av tida
brukt som
adverb
: i størst mon, i høgast grad, framfor alt
Døme
likne mest på far sin
oftast, som regel, vesentleg
Døme
halde seg mest heime
brukt til å lage
superlativ
(
1
I)
av somme
adjektiv
Døme
mest kjend
;
mest krevjande
;
mest sannsynleg
brukt som
adverb
, trykklett: nær på, ikkje langt frå, nesten, mesta
Døme
mest alle
;
mest vaksen
;
mest alltid
;
det regna mest kvar dag
;
det kan eg mest ikkje tru
;
det var mest så han fraus
Faste uttrykk
for det meste
i dei fleste tilfelle
;
vanlegvis
bruene er for det meste av betong
i meste laget
vel mykje
Artikkelside
polar
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
pol
(
1
I)
Tyding og bruk
som gjeld, høyrer til eller er særmerkt for polarstrøka
Døme
skipet går i polare farvatn
rakt motsett
Døme
polare krefter
Faste uttrykk
polart lågtrykk
lågtrykk
danna nær iskanten i polområda, med lite omfang og svært sterk vind
Artikkelside
polart lågtrykk
Tyding og bruk
lågtrykk
danna nær iskanten i polområda, med lite omfang og svært sterk vind
;
Sjå:
polar
Artikkelside
for
6
VI
preposisjon
Opphav
norrønt
fyr, fyrir
;
jamfør
føre
(
3
III)
Tyding og bruk
framfor
(1)
,
nær
(
2
II)
Døme
stå for døra
;
stå for tur
;
midt for nasen på dei
;
stire fram for seg
;
halde for nasen
;
liggje for døden
;
for bordenden
;
ha for handa
;
møte for retten
;
bind for auga
;
suse for øyra
;
det svartna for auga
brukt som adverb
sjå seg for
;
ta seg for
i høve til
Døme
aust for elva
;
sør for Stad
;
til side for målet
;
til høgre for vindauget
til støtte
eller
gagn for
Døme
er du for eller imot?
eg er for å gå dit
;
tale for noko
;
streve for noko
;
leve og ande for jobben
;
til forsvar for freden
;
svare for seg
;
kan du vaske bordet for meg?
eg har rydda for deg
med omsyn til
;
når det gjeld
Døme
godt for helsa
;
det er viktig for mora
;
dette blir vanskeleg for meg
;
det same gjeld for alle
;
vere blind for farane
;
til glede for dei
;
gjere det lett for kvarandre
;
for moro skuld
;
gå tom for bensin
;
passe seg for ulven
;
ord for dagen
med føremål om
Døme
leggje seg for å kvile
;
gå heim for å ete
;
delta for å vinne
;
dra til fjells for å gå på ski
;
gå på skulen for å lære
;
kjøpe kake for å feire
;
ringje for å spørje om råd
på grunn av
Døme
vere kjend for bøkene sine
;
få straff for noko
;
ikkje sove for bråket
;
kva græt du for?
som er meint for, tiltenkt
Døme
fysikk for grunnskulen
;
politikk for folk flest
;
stønad for sjuke
;
tankar for ei anna tid
sett ut ifrå, i relasjon til
;
med tanke på
Døme
vere klok for alderen
;
det er kaldt for årstida
ved tildeling av eigenskap eller identitet
;
som
(
2
II
, 2)
Døme
døype guten for Ola
;
ta for god fisk
;
gje seg ut for rikmann
;
rekne for intelligent
;
finne for godt å reise
;
ha for vane
;
for eksempel
;
seie for visst
i uttrykk for måte eller reiskap
Døme
grave for hand
;
jobbe for eiga maskin
;
liggje for anker
;
gå for full fart
i uttrykk for tid
Døme
for lenge sidan
;
for to år sidan
;
dei drog for to minutt sidan
i uttrykk for rekkjefølgje
Døme
for det første
;
for tredje gong
;
steg for steg
;
time for time
i uttrykk for pris eller vederlag
;
mot
(
3
III
, 13)
Døme
100 kroner for jakka
;
betale fleire tusen kroner for billetten
;
det er dyrt for eit teppe
;
ikkje for alt i verda
mest i faste uttrykk: i staden for
Døme
få steinar for brød
;
rette bakar for smed
;
få syn for segn
i spørjesetningar
Døme
kva for hus er dette?
kva for nokon?
kva for ein sykkel har du?
i utrop:
Døme
for eit vêr!
for ein triveleg person!
no kjem du her, for pokker!
for svarte svingande!
brukt som
adverb
:
altfor
(1)
, i overkant
Døme
kjøpe for mykje mat
;
reint for gale
;
halde seg for god til slikt
;
ikkje vite for vel
;
sove for lenge
;
det er for seint no
;
det kjem for få folk
;
det er for langt å gå
Faste uttrykk
for det om
fordi om, jamvel om
eg kan vel dra for det om du blir heime?
for det
derfor
(1)
for det skal du få svi
trass i
;
likevel
det gjekk bra for det
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 24
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100